Forhandlingene har låst seg
Diskusjonene i EU om mulige unntak fra AI-forordningen har gått i stå, melder Let's Data Science med henvisning til ferske forhandlingsrunder. Partene klarer ikke å enes om hvor grensene skal gå, og det skaper uklarhet for aktører som allerede er i gang med å tilpasse seg regelverket.
For norske selskaper som tilbyr AI-baserte produkter eller tjenester i EU-markedet, er situasjonen direkte relevant. EU AI Act har ekstraterritoriell rekkevidde — det betyr at det ikke spiller noen rolle om selskapet er registrert i Oslo eller i Berlin. Selger du til EU-brukere, gjelder reglene.
Hva regelverket faktisk krever
EU AI Act bygger på en risikobasert tilnærming der AI-systemer klassifiseres fra uakseptabel til minimal risiko. Store språkmodeller (LLM-er) og såkalte «general-purpose AI»-modeller (GPAI) er gitt egne bestemmelser, med særlig strenge krav til modeller som vurderes å utgjøre «systemisk risiko».
En modell anses å ha systemisk risiko dersom den er trent med mer enn 10²⁵ flytende kommaoperasjoner (FLOPs). Det treffer i praksis de aller største grunnmodellene — som GPT-4-klassen og tilsvarende.
Kostnadene er betydelige
For norske oppstartsbedrifter og etablerte teknologiselskaper er det etterlevelseskostnadene som trolig bekymrer mest.
Ifølge forskningsgrunnlaget kan en enkelt høyrisiko-AI-applikasjon koste rundt 52 000 euro i årlige etterlevelseskostnader. For en oppstartsbedrift som skal lansere i EU, er det realistisk å budsjettere mellom 80 000 og 250 000 euro i det første året alene — inkludert juridisk bistand, samsvarsvurderinger og infrastrukturtilpasninger. Bare den innledende juridiske kartleggingen kan koste mellom 15 000 og 50 000 euro.
Store selskaper kan forvente å bruke rundt én million dollar årlig på etterlevelsesprogrammer. Bransjeorganisasjonen DIGITALEUROPE anslår at de samlede etterlevelseskostnadene for hele EU-økonomien er på hele 3,3 milliarder euro per år.
Norsk AI-utvikling i skvis
For Norge, som er EØS-medlem og dermed tett knyttet til EUs indre marked, vil AI Act-reglene få direkte virkning. Norske AI-selskaper med ambisjoner om vekst i Europa kan ikke velge bort etterlevelse — spørsmålet er bare når og hvordan.
Den fastlåste unntaksdebatten i Brussel gjør planleggingen vanskeligere. Selskaper som allerede har investert i etterlevelsestiltak, vet ikke om unntakene de eventuelt hadde kvalifisert for, kommer på plass — eller om de forsvinner helt.
Forordningen trådte formelt i kraft i august 2024, men bestemmelsene rulles ut gradvis over flere år. Usikkerheten rundt unntakene betyr at selskaper som satser på å møte minimumskravene, kan ende opp med å ha undervurdert hva som faktisk kreves av dem.
Hva skjer videre
Foreløpig er det uklart når eller om forhandlingene om unntak vil løsne. AI-kontoret i EU, som har overordnet tilsyn med GPAI-modeller, har ikke kommentert den aktuelle fastlåstheten offentlig ifølge tilgjengelige kilder.
For norske virksomheter er rådet fra bransjeeksperter konsistent: Begynn kartleggingen av hvilke systemer som faller inn under hvilke risikoklasser, og sett av budsjett deretter. Å vente på politisk avklaring kan bli en kostbar strategi.