To av de mest kjente progressive stemmene i amerikansk politikk har gått til frontalangrep på AI-industrien. Senator Bernie Sanders fra Vermont og representant Alexandria Ocasio-Cortez fra New York la i mars 2026 frem sammenfallende lovforslag i Senatet og Representantenes hus om å fryse all ny konstruksjon av AI-datasentre på nasjonalt nivå, ifølge TechCrunch.
Hva forslaget innebærer
Lovforslaget vil innføre et midlertidig nasjonalt forbud mot bygging av nye datasentre. Moratoriet oppheves først når Kongressen har vedtatt et omfattende rammeverk for AI-regulering — ett som etter forslagsstillernes mening sikrer trygg bruk av teknologien, hindrer masseoppsigelser som følge av automatisering, og garanterer at datasenterutbygging ikke driver opp strømprisene eller skader miljøet.
I tillegg inneholder forslaget et forbud mot eksport av avanserte amerikanske AI-brikker og datamaskiner til land som ikke har tilsvarende verneregler på plass.
Et forbud mot AI-infrastruktur garanterer en fremtid der teknologien er knapp og dyr — tilgjengelig kun for de rike.
Et problem som vokser raskt
Bakgrunnen for forslaget er konkrete tall som er vanskelige å ignorere. Amerikanske datasentre stod for et forbruk på 176 terawatt-timer i 2023 — tilsvarende 4,4 prosent av landets totale strømsalg. Ifølge forskningskilder kan dette tallet tredobles innen 2028 og utgjøre opp mot 12 prosent av USAs samlede strømetterspørsel. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at globalt strømforbruk fra datasentre kan mer enn dobles mellom 2024 og 2030, til 945 TWh — der AI er den viktigste enkeltfaktoren.
Strømprisene har allerede reagert. I enkelte amerikanske områder har månedlige strømpriser økt med opp til 267 prosent mellom 2020 og 2025, ifølge forskningsgrunnlaget. En meningsmåling viser at 54 prosent av amerikanske velgere mener AI-datasentre i stor eller noen grad er ansvarlige for stigende strømregninger i husholdningene.
Også vannforbruket bekymrer. Et mellomstort datasenter kan forbruke like mye vann som en liten by, mens de aller største kan bruke opp mot 19 millioner liter daglig.
Bransjen advarer mot konsekvensene
Teknologibransjen er ikke nådig i sin kritikk av forslaget. Cy McNeill i Data Center Coalition advarer om at et slikt moratorium risikerer å rasjonere tilgangen til digitale tjenester og kan få store konsekvenser for amerikanernes hverdag, ifølge forskningsunderlaget.
Kritikerne peker på at de store teknologiselskapene allerede har planlagt å bruke over 350 milliarder dollar på AI-relatert infrastruktur i 2025 alene. En frysing vil skape investeringsusikkerhet, forsinke prosjekter og potensielt svekke USAs konkurranseevne på AI-feltet globalt.
Lokal motstand sprer seg
Sanders og AOC-initiativet er ikke isolert. Siden august 2025 har byer og fylker i delstater som Missouri, Indiana, Georgia og North Carolina innført midlertidige forbud mot datasenterbygging. Minst 11 delstater vurderer lignende tiltak, og over 300 relaterte lovforslag er fremmet i mer enn 30 delstater bare i tidlig 2026, ifølge forskningsgrunnlaget.
Norsk relevans
Debatten har klar relevans også her hjemme. Norge er blant Europas foretrukne lokasjoner for datasentre, takket være ren vannkraft, kaldt klima og god infrastruktur. Den norske diskusjonen om datasentrenes andel av kraftforbruket — og hvorvidt de fortrenger annen industri fra strømnettet — speiler nøyaktig de bekymringene som nå driver lovgivningsprosesser i USA. Hva som skjer med amerikansk regulering, vil sannsynligvis også påvirke hvilke aktører som ser mot Europa og Norge for å etablere kapasitet.
Hva skjer videre?
Forslagets videre skjebne er usikker. Det demokratiske mindretallet i begge kamre gjør vedtak krevende, og sterk motstand fra teknologilobbyen ventes. Likevel sender initiativet et tydelig signal om at AI-infrastrukturens miljø- og samfunnskonsekvenser er i ferd med å bli et sentralt politisk stridstema — både i Washington og langt utenfor.
Kilden til denne artikkelen er TechCrunch (25. mars 2026) og tilhørende forskningsgrunnlag om datasenterregulering i USA.