Norske språkforskere retter nå en klar oppfordring til regjeringen: Den norske stat må ta et langt større ansvar for å utvikle kunstig intelligens som behersker norsk — både bokmål, nynorsk og samiske språk. Budskapet kommer i kjølvannet av voksende bekymring for at internasjonale teknologigiganter dominerer et felt der norske språklige særtrekk lett faller utenfor.

Språkrådet slår alarm

I en utsiktsoppsummering publisert i mars 2026 gikk leder Ingrid Vad Nilsen og direktør Åse Wetås i Språkrådet hardt ut mot kvaliteten på dagens KI-verktøy. Ifølge Universitetsavisa advarer de to topplederne om at KI-genererte tekster på både bokmål og nynorsk inneholder det de beskriver som alvorlige språklige feil og mangler.

Bekymringen går utover ren tekstkvalitet. Dersom brukere i stadig større grad lener seg på KI til skriving, frykter Språkrådet at standardiserte skriveferdigheter gradvis forvitrer — og at Norge uten mer innenlandsk forskning og egne språkteknologer kan miste grepet om egne digitale språkstandarder og kulturelle interesser.

Uten mer hjemlig forskning og spesialiserte språkteknologer kan Norge slite med å opprettholde kontrollen over egne digitale språkstandarder.
Språkforskere krever norsk KI-satsing: – Alvorlige feil i AI-tekster - Bilde 1

45 millioner i statsbudsjettet

Regjeringen er ikke helt passiv. I statsbudsjettet for 2026 er det foreslått å sette av 45 millioner kroner til en avtale mellom avishus og Nasjonalbiblioteket. Midlene skal legge til rette for at norske språkmodeller kan trenes på aktuelt, opphavsrettsbeskyttet innhold — ikke bare eldre tekster.

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har understreket behovet for moderne og dagsaktuelt tekstmateriale i treningsprosessen. Uten tilgang på slike data vil norske modeller henge etter internasjonale alternativer.

45 mill. kr
Foreslått til norsk KI-språktrening i 2026-budsjettet
2020
Oppstartsår for nasjonal KI-strategi

Språkbanken og samiske språk

Nasjonalbibliotekets tjeneste Språkbanken spiller en sentral rolle i arbeidet med å gjøre norsk språkdata tilgjengelig for teknologiutvikling. Biblioteket og Språkrådet er pålagt å samarbeide om den videre utviklingen av disse ressursene.

Særlig utsatte er de samiske språkene. Den nasjonale KI-strategien peker eksplisitt på at samiske språk er «særlig sårbare», og at språkteknologi er avgjørende for å sikre fremtidig bruk. Forskningsgruppene Divvun og Giellatekno ved UiT Norges arktiske universitet arbeider konkret med samisk språkteknologi, og er nevnt i strategidokumentene som sentrale aktører.

Nordisk samarbeid

Norge står ikke alene i dette arbeidet. De nordiske kulturministrene besluttet i oktober 2025 å finansiere et nytt nordisk nettverk for KI-språkmodeller, koordinert gjennom det nyetablerte senteret New Nordics AI. Formålet er å sikre at utviklingen av språkmodeller speiler nordiske kulturelle og lingvistiske særtrekk — ikke bare engelskspråklige normer.

Et nordatlantisk policydokument fra samme periode anbefaler blant annet at landene utarbeider konkrete strategier for språkdata og etablerer statlig samarbeid for å innføre tilgjengelighetstiltak for språk innen 2030.

Uten norske treningsdata og egne modeller kan norsk digitalt språk bli formet av utenlandske interesser.

Hva krever forskerne?

Felles for kravene fra språkforskerne er behovet for økt bevilgning til nasjonal KI-forskning, bedre tilgang på kvalitets-treningsdata på norsk og samisk, og sterkere koordinering mellom universiteter, nasjonale institusjoner og myndighetene. Regjeringen har signalisert at den vil opprette både et rådgivende organ og en regulatorisk sandkasse for KI med vekt på personvern — men kritikerne mener tempoet og ambisjonsnivået fortsatt er for lavt.

Kilden til denne artikkelen er Universitetsavisa, som dekker forskningsmiljøenes oppfordringer til regjeringen.