Det hvite hus presenterte i mars 2026 et nasjonalt lovgivningsrammeverk for kunstig intelligens — et dokument som ifølge kritikere har én klar funksjon: å avvikle delstatenes egne AI-regler uten å erstatte dem med noe tilsvarende robust på føderalt nivå.
Rammeverket: Deregulering som strategi
Trump-administrasjonens tilnærming til AI-regulering har vært konsekvent siden presidentens tilbakestemning til makten. I desember 2025 undertegnet Trump en presidentordre med eksplisitt fokus på deregulering og å hindre delstater i å vedta egne AI-regler. Det nye mars 2026-rammeverket viderefører denne linjen og er ifølge administrasjonen ment å sikre at USA beholder sitt teknologiske lederskap.
Med andre ord: færre regler, raskere utvikling, og én nasjonal standard fremfor et lappeteppe av delstatslovgivning.
«Et ekstraordinært tilbakebetaling til Big Tech-selskapene — på bekostning av vanlige amerikanere»
Hard kritikk fra forbrukerforkjempere
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Robert Weissman, medpresident i forbrukerorganisasjonen Public Citizen, karakteriserte rammeverket som «et nasjonalt rammeverk for å beskytte Big Tech på bekostning av vanlige amerikanere», ifølge forskningskilder gjengitt av Mondaq og EU AI Act News. Weissman hevder at dokumentets eneste reelt bindende bestemmelse er nettopp preemption-klausulen — altså overstyringsmekanismen mot delstatslovgivning.
Hans konklusjon er knapp: uten den klausulen ville rammeverket ikke inneholde noen meningsfull regulering av AI i det hele tatt, bortsett fra i smale tilfeller som ikke-samtykkende intime deepfakes.
Representant Don Beyer (D-Va.) støtter dette synet og understreker at rammeverket «befester Trump-administrasjonens forpliktelse til å overstyre statlige AI-lover — uten å etablere klare, håndhevbare føderale sikkerhetsmekanismer».
Regulatorisk vakuum eller nødvendig forenkling?
Et sentralt spørsmål er om den føderale tilnærmingen faktisk gjør det enklere for bedrifter å navigere regelverket — eller om det tvert imot skaper mer forvirring.
Rettslærde sitert i forskningsmaterialet advarer om at å ugyldiggjøre delstatslovene uten et solid føderalt alternativ vil føre til «år med usikkerhet om hvilke lover som gjelder og hvilke etater som vil håndheve dem». Det er altså ikke nødvendigvis en enklere verden som venter næringslivet — snarere en mer uforutsigbar en.
Historikk: Fra Biden til Trump
Dette er ikke første gang et AI-rammeverk fra Det hvite hus skaper storm. Biden-administrasjonens presidentordre fra oktober 2023 — alle 111 sider av den — ble kritisert av næringslivsorganisasjoner som NetChoice og det amerikanske næringslivskammeret for å være «for forvirrende, for bred og potensielt hemmende for innovasjon», ifølge gjengitte uttalelser i forskningsmaterialet.
NettChoice, som representerer selskaper som Amazon, Google og Meta, advarte den gang om at bred regulering ville stenge ute nye aktører og «betydelig utvide den føderale regjeringens makt over amerikansk innovasjon». Bidens «Blueprint for an AI Bill of Rights» fra 2022 ble på sin side kritisert for å mangle juridisk kraft og for å ikke gå langt nok i å beskytte arbeidstakere og sivile rettigheter.
Mønsteret er altså relativt stabilt: Uansett hvilken administrasjon som sitter, er AI-politikk kontroversiell — enten fordi den gjør for mye, eller for lite.
Hva nå?
Med over 38 delstater som allerede har vedtatt egne AI-lover, og et føderalt rammeverk som aktivt søker å overta dette regelverket, er en rettslig dragkamp mellom føderale og statlige myndigheter sannsynlig. Utfallet vil ha store konsekvenser — ikke bare for amerikanske selskaper, men også for utenlandske aktører som opererer i det amerikanske markedet, inkludert norske og europeiske teknologiselskaper som må forholde seg til begge regelverk simultant.
Hvilke regler som faktisk gjelder — og hvem som håndhever dem — er foreløpig uklart.