Danmark er et av landene i Norden som har kommet lengst i å forankre kunstig intelligens i offentlig politikk og nasjonal infrastruktur. Landet kombinerer en lang digitaliseringstradisjon, verdensledende helsedata-registre og bred politisk enighet om ansvarlig AI-utvikling. Fra Digitaliseringsstyrelsens koordinerende tilsynsrolle under EU AI Act til universitetsdrevne, åpne språkmodeller — Danmark former sin egen vei inn i AI-alderen.

740 mill.
DKK til digital transformasjon 2024–2027
30,7 mill.
DKK til Danish Foundation Models
40 år
Helseregisterdata i Nationalt Patientregister

Digitaliseringsstyrelsen og nasjonal AI-strategi

Digitaliseringsstyrelsen — den danske statens sentrale aktør for digitalisering — innehar to kritiske roller i dansk AI-politikk. Styrelsen er for det første utpekt som Danmarks koordinerende nasjonale tilsynsmyndighet for EUs AI-forordning. Det betyr at styrelsen koordinerer tilsynet med kunstig intelligens i Danmark og er ansvarlig for implementering av og veiledning om regelverket. Konkret fører Digitaliseringsstyrelsen tilsyn med fem utvalgte bestemmelser i AI-forordningen, herunder forbudte former for AI-praksis etter artikkel 5. Reglene om AI-kompetanse (artikkel 4) og forbudte AI-praksiser (artikkel 5) ble gjeldende fra 2. februar 2025, og tilsynet med sanksjonsbestemmelsene trådte i kraft 2. august 2025.

For det andre er Digitaliseringsstyrelsen den operative motoren bak Danmarks samlede digitaliseringsstrategier. Den felles offentlige digitaliseringsstrategien for 2026–2029 — utarbeidet i samarbeid mellom regjeringen, KL og Danske Regioner — inneholder 29 initiativer som dekker alt fra digital grønn omstilling til ansvarlig AI i offentlig sektor. En Digital AI-taskforce skal rulle ut AI-løsninger i offentlig sektor i stor skala, og et regulatorisk sandkassesystem gir praksisrettet veiledning om AI Act og GDPR.

Danish Foundation Models — åpne danske språkmodeller

Et av de mest ambisiøse danske AI-prosjektene er Danish Foundation Models (DFM), et statsstøttet konsortium som utvikler avanserte, åpne språkmodeller for dansk tekst og tale. Initiativet er forankret i et samarbeid mellom Aarhus Universitet, Syddansk Universitet, Københavns Universitet og Alexandra Instituttet. Digitaliseringsministeriet har totalt bevilget 30,7 millioner kroner til prosjektet — inkludert 20,7 millioner for perioden 2024–2027 og ytterligere 10 millioner for 2025 alene som første fase av en lengre forsknings- og innovasjonssatsing.

Alle modeller, datasett og kode i DFM-prosjektet er åpen kildekode og gratis tilgjengelig for offentlige og private aktører. Prosjektet driver blant annet Dynaword, et rammeverk for utvikling av danske datasett med bidrag fra kommuner og næringsliv, samt benchmarking-initiativene EuroEval og MTEB som sikrer dansk representasjon i europeiske og internasjonale evalueringsstandarder.

Rundt DFM har det vokst frem et bredt konsortium. Dansk Sprogmodel Konsortium samler over 70 offentlige og private aktører — fra Falck, ATP og Salling Group til en rekke kommuner og offentlige institusjoner — med mål om å tilgjengeliggjøre mer dansk data som danske språkmodeller trygt kan trenes på.

Danske helseregistre dekker tilnærmet hele befolkningens medisinske livsløp — data som gir AI-forskningen et grunnlag få land i verden kan matche.

Helsedata — Danmarks strategiske AI-fordel

Danmark besitter et av verdens mest verdifulle grunnlag for helseorientert AI-forskning: population-brede, longitudinelle nasjonale helseregistre forvaltet av Sundhedsdatastyrelsen (Dansk Helsedataautoritet). Nationalt Patientregister — det største av registrene — inneholder data om alle undersøkelser og behandlinger på danske sykehus de siste 40 år. Registrene inkluderer diagnoser, medisineringsinformasjon, resepter, primærhelsetjeneste og kommunale helsetjenester for tilnærmet hele den danske befolkningen. Denne unike kombinasjonen av bredde, dybde og longitudinalitet gjør dansk helsedata særlig verdifull for maskinlæringsmodeller som trenger store, representative datasett.

Potensialet utnyttes aktivt i forskningsmiljøene. Danmarks Tekniske Universitet (DTU) samarbeider med Rigshospitalet om et AI-assistert kirurgisystem for kreftfjerning, finansiert med 30 millioner kroner. DTUs Copenhagen Center for Health Technology (CACHET), ledet av professor Jakob E. Bardram, kombinerer kunstig intelligens, store datamengder og tingenes internett til neste generasjons personlige helseteknologier — med mål om å forutsi behandlingsbehov før symptomer oppstår og muliggjøre fjerndiagnostikk.

Kroniske lidelser utgjør anslagsvis to tredjedeler av alle sykehusinnleggelser og legebesøk i Danmark. Det gjør AI-basert forebygging og tidligoppdagelse til et sentralt helsepolitisk prioriteringsområde, og den danske datainfrastrukturen er et direkte konkurransefortrinn i denne innsatsen.

Digitaliseringsstyrelsen er utpekt som koordinerende nasjonal tilsynsmyndighet for EU AI Act — og har allerede innledet sanksjonshåndhevelse fra august 2025. Styrelsen er dermed én av svært få europeiske tilsynsmyndigheter med et fullt operativt tilsynsregime på plass.

DTU, universitetsmiljøer og København-økoystemet

Danmarks Tekniske Universitet (DTU) er landets fremste teknologiforskningsinstitusjonen og en sentral aktør i dansk AI. Universitetet leverte 113 patenter i 2025 — et tall som plasserte DTU øverst på Det europeiske patentkontorets nye topp 20-liste over nordiske innovatører. Innen AI-forskning arbeider DTU særlig med medisinsk bildeanalyse og ansvarlig AI (professor Aasa Feragen), sosial interaksjon mellom mennesker og maskiner (professor Thomas Bolander), og storskaladataanalyse for kartlegging av teknologiske og etiske kontroverser (professor Anders Kristian Munk). DTU tilbyr egne bachelor- og masterprogram i kunstig intelligens, herunder Human-Centered AI.

Utenfor DTU bidrar Aarhus Universitet, Syddansk Universitet og Københavns Universitet til et bredt akademisk fundament — særlig gjennom DFM-prosjektet og Center for Humanities Computing Aarhus. Alexandra Instituttet, et non-profit teknologiinstitutt, fungerer som bro mellom akademia, næringsliv og det offentlige, og er driftsoperatør for Danish Foundation Models og koordinator i Dansk Sprogmodel Konsortium.

Danmarks nasjonale AI-strategi peker på fire prioriterte anvendelsesområder som særlig strategisk viktige: helse, energi og forsyning, landbruk og transport. Innenfor disse sektorene støtter strategien 24 konkrete initiativer som skal styrke både utvikling og ansvarlig bruk av kunstig intelligens, med menneskene og demokratiske verdier som overordnet ramme.