KI I STATEN OG KOMMUNENE

AI i offentlig sektor.

Norsk offentlig sektor er midt i en KI-omstilling. Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi (2024–2030) setter konkrete mål for KI-adopsjon, Digitaliseringsdirektoratet har lansert KI Norge som nasjonal kompetansearena, og EU AI Act er i ferd med å bli innlemmet i EØS-avtalen. Likevel viser Riksrevisjonens gjennomgang fra 2024 at færre enn halvparten av statsetatene har praktisk erfaring med KI — og at grunnlaget for skalering fortsatt ikke er på plass.

Nasjonal KI-strategi og digitaliseringspolitikk.

Norges første nasjonale strategi for kunstig intelligens ble lagt frem i 2020. Strategien beskriver prinsipper for ansvarlig KI-bruk, datadeling, kompetansebygging og næringsutvikling. Den nasjonale digitaliseringsstrategien fra 2024 viderefører og skjerper ambisjonene: 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen utgangen av 2025, og 100 prosent innen 2030.

I mars 2025 ble KI Norge lansert — en nasjonal arena etablert som et utvidet kompetansemiljø i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). KI Norge skal ha en pådriverrolle og fungere som bindeledd mellom offentlig sektor, næringsliv, forskning og akademia. Nærings- og fiskeridepartementet bidrar med øremerkede midler til satsingen.

Digitaliseringsminister Karianne Tung har ledet arbeidet med å koordinere norsk KI-politikk opp mot EU AI Act, som Norge har annonsert vil implementeres gjennom EØS-avtalen med ikrafttredelse planlagt til høst 2026.

Sentrale aktører i norsk offentlig KI.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

Digdir er regjeringens primære fagorgan for digitalisering av offentlig sektor. De publiserer veiledning om ansvarlig anskaffelse og bruk av generativ KI, drifter KI Norge-arenaen, og kartlegger KI-prosjekter i samarbeid med NORA. Ifølge Digdirs «IT i praksis»-rapport for 2025 bruker mer enn halvparten av norske offentlige virksomheter nå KI — men bare én av fire omgjør effektiviseringsgevinstene til faktiske kostnadsbesparelser.

KS — Kommunesektorens organisasjon

KS representerer alle norske kommuner og fylkeskommuner og utgav en eigen «Plan for bruk av kunstig intelligens i kommunal sektor 2025». Planen inneholder ti konkrete tiltak, blant annet pilotprosjekter for ansvarlig saksbehandling, etiske retningslinjer tilpasset kommunal virkelighet, og KI-sandkasser for kontrollert testing. Moss, Nesodden og Harstad kommune er blant kommunene som allerede har rullet ut KI-verktøy i tjenesteproduksjon.

NORA — Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium

NORA er et konsortium stiftet i 2018 med 17 kjernemedlemmer: universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Strategiske partnere fra offentlig sektor inkluderer NAV, Posten og Ruter. NORA bygger grunnmodeller som skal fungere som infrastruktur for norsk næringsliv og offentlig sektor, og representerer Norges viktigste koblingspunkt mellom grunnforskning i KI og praktisk forvaltningsbruk.

Datatilsynet

Datatilsynet driver den regulatoriske sandkassen for KI — et program der både private virksomheter og offentlige myndigheter får veiledning om personvernkrav ved utvikling av KI-løsninger. I 2024 veileder sandkassen blant annet NTNU om M365 Copilot, Politihøgskolen om grooming-deteksjon og Ahus om digital hjemmeoppfølging. Syv millioner kroner av Datatilsynets budsjett for 2024 var satt av til sandkassen.

Helsedirektoratet

Helsedirektoratet koordinerer «Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten 2024–2025» i samarbeid med Statens legemiddelverk, Helsetilsynet, FHI, de regionale helseforetakene og KS. Overordnet mål er å øke bruken av sikre og effektive KI-systemer i helsetjenesten, og på sikt frigjøre kapasitet hos helsepersonell.

Riksrevisjonen

I september 2024 la Riksrevisjonen frem Dokument 3:18 (2023–2024): «Riksrevisjonens undersøkelse av bruk av kunstig intelligens i staten». Rapporten undersøkte ca. 200 statlige virksomheter og konkluderte med at færre enn halvparten hadde praktisk erfaring med KI. Riksrevisjonen ga tre anbefalinger: klargjøre juridiske rammer, styrke infrastruktur og datatilgang, og bygge kompetanse — særlig på norskspråklige ressurser.

Konkrete bruksområder.

Til tross for at det samlede adopsjonsnivået fortsatt er begrenset, finnes det et voksende antall konkrete prosjekter i norsk offentlig sektor:

Saksbehandling og automatisering

Nesodden kommune tester "fremtidens saksbehandling" der KI automatiserer rutineoppgaver og frigjør kapasitet til komplekse saker. NAV har realisert løsninger for stillingsmatching og yrkesrådgivning som gjør at brukere finner jobbmuligheter uten manuell veiledning i hvert enkelt tilfelle.

Innbyggerdialog og hjemmesider

Moss kommune har innført KI-drevet søk (KI-søk) for bedre innbyggerdialog. Harstad kommune har rullet ut KI-assistenter direkte på kommunens nettsider for umiddelbar innbyggerstøtte og kortere responstider.

Helse og omsorg

Ahus utforsker i samarbeid med Datatilsynets sandkasse digital hjemmeoppfølging for pasienter som ikke er digitalt modne. Felles KI-plan for helse- og omsorgstjenesten 2024–2025 peker på bildeanalyse, klinisk beslutningsstøtte og automatisering av dokumentasjon som prioriterte innsatsområder.

Rettshåndhevelse og sikkerhet

Politihøgskolen undersøkte via Datatilsynets sandkasse muligheten for å trene KI-verktøyet PrevBOT på chatlogger fra straffesaker for å avdekke grooming-samtaler på nett — med tett juridisk og etisk veiledning underveis.

Utdanning og forskning

NTNU brukte Datatilsynets sandkasse til å gjennomføre en personvernvurdering før utrulling av Microsoft 365 Copilot. Prosjektet resulterte i en interaktiv videoveiledning med 28 kortfilmer som er åpent tilgjengelig for andre virksomheter.

Energi og bygg

KS-nettverket har identifisert KI for energieffektive boliger som ett av flaggskipprosjektene for kommunal sektor, der maskinlæring optimaliserer energiforbruk i kommunal eiendomsmasse.

Personvern og regulering.

Personvernforordningen (GDPR) setter allerede strenge rammer for KI-systemer som behandler personopplysninger i offentlig sektor. Datatilsynet understreker at personopplysninger, konfidensielle data og gradert materiale aldri skal legges inn i KI-verktøy — særlig forbrukertjenester som kan bruke inndataene til modelltrening.

EU AI Act klassifiserer KI-systemer etter fire risikonivåer. Systemer som brukes i offentlig forvaltning, helse, utdanning og rekruttering havner typisk i kategorien «høyrisiko» og er underlagt krav om risikovurdering, sporbarhet, menneskelig tilsyn og samsvarsvurdering. Nkom er utpekt som Norges nasjonale tilsynsmyndighet for AI Act. Et høringsnotat om norsk gjennomføring var planlagt utsendt innen sommeren 2025, med ikrafttredelse mot høst 2026.

Digdir advarer mot «skygge-KI» — bruk av ikke-godkjente verktøy som omgår nødvendige sikkerhets- og juridiske vurderinger. Alle KI-løsninger i offentlig sektor skal gjennomgå virksomhetsinterne rutiner, inkludert personvernkonsekvensutredning (DPIA) der det er relevant.

Utfordringer og hindringer.

Digdir identifiserer manglende innsikt i hva KI faktisk skal brukes til som den desidert største barrieren: over fire av fem statlige virksomheter og kommuner oppgir dette som et hinder. Riksrevisjonens rapport fra 2024 peker i tillegg på tre systemiske mangler:

Juridisk uklarhet. Det gjenstår vesentlige avklaringer om hvilke lovhjemler som tillater KI-basert saksbehandling, særlig der beslutninger påvirker rettigheter og ytelser for enkeltpersoner.
Infrastruktur og datakvalitet. Mange offentlige virksomheter mangler datainfrastruktur av tilstrekkelig kvalitet for å trene eller fine-tune modeller på egne data.
Norskspråklige ressurser. Tilgangen på norske treningsdata og norskspråklige grunnmodeller er vesentlig svakere enn for engelsk. NORA arbeider med å bygge grunnmodeller som infrastruktur for norsk sektor, men kapasiteten er begrenset.

KS understreker at kommunesektoren i særdeleshet trenger praktisk støtte til gevinstrealisering, juridisk veiledning om personvern og standardiserte maler for risikovurdering — og at enkeltinitiativ sjelden lar seg skalere uten koordinerte nasjonale rammer.

Ofte stilte spørsmål.

Hva er regjeringens mål for KI-bruk i offentlig sektor?

Den nasjonale digitaliseringsstrategien (2024–2030) setter målet om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI innen 2025, og 100 prosent innen 2030. Regjeringen har også etablert KI Norge som et nasjonalt kompetansemiljø i Digdir.

Hva er KI Norge og hva gjør det?

KI Norge er en nasjonal arena etablert i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) for å fremme ansvarlig og innovativ utvikling og bruk av KI i Norge. Arenaen skal være en pådriver og rådgiver, og fungere som bindeledd mellom offentlig sektor, næringsliv, forskning og akademia.

Hva er Datatilsynets regulatoriske sandkasse for KI?

Datatilsynets regulatoriske sandkasse for KI er et program der både private virksomheter og offentlige myndigheter får veiledning om personvernkrav ved utvikling og bruk av kunstig intelligens. Sandkassen har blant annet veiledet NTNU om Microsoft 365 Copilot og Politihøgskolen om KI-verktøy for å avdekke grooming-samtaler på nett.

Hvordan påvirker EU AI Act norsk offentlig sektor?

EU AI Act klassifiserer KI-systemer etter risikonivå og stiller strenge krav til høyrisikosystemer brukt i helse, utdanning, rekruttering og offentlig forvaltning. Forordningen er vurdert EØS-relevant og implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen. Nkom er utpekt som nasjonal tilsynsmyndighet.

Kilder.

Relaterte sider.

AI i Norge — oversikt AI-loven og EU AI Act Norske AI-selskaper Metode og kvalitet på 24AI