KI I SKOLE OG UTDANNING

AI i skolen og utdanning.

Norsk skole og høyere utdanning står midt i en rask KI-omstilling. Over 90 prosent av videregående skoler rapporterer at elever bruker KI-verktøy, ni av ti universitets- og høgskolestudenter bruker KI i studiearbeidet, og myndighetene reagerer med nye retningslinjer, eksamensreformer og et eget norsk KI-verktøy for sektoren. Likevel viser undersøkelser at bare én av fem studenter har fått tilstrekkelig opplæring — og at personvernet til elever er under press.

Aktører og nasjonal politikk.

Ansvaret for KI i norsk utdanning er fordelt mellom flere statlige aktører. Kunnskapsdepartementet setter overordnet politikk og har siden 2024 tatt en rekke grep mot KI-fusk på eksamen. Utdanningsdirektoratet (Udir) gir faglig støtte til skoler og skoleeiere gjennom råd, veiledning og en kompetansepakke om KI som ble relansert i juni 2024 med ny struktur og nytt innhold.

For høyere utdanning og forskning er HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) den sentrale faginstansen. I februar 2026 publiserte HK-dir rapporten KI-forordningen kort fortalt, som forklarer hva EU AI Act vil bety for universiteter og høgskoler. Sikt — kunnskapssektorens tjenesteleverandør — har utviklet Sikt KI, en GDPR-trygg AI-plattform for hele utdannings- og forskningssektoren.

Datatilsynet overvåker personvernkonsekvensene av digitalisering i skolen, gjennomførte i 2025 et omfattende tilsyn av 50 kommuners bruk av digitale læringsverktøy, og fant at digitaliseringen tidvis har skjedd på bekostning av elevenes personvern.

Sentrale aktører i norsk KI-utdanning.

Utdanningsdirektoratet (Udir)

Udir utgir løpende råd om KI i skolen og drifter en kompetansepakke på tre moduler for skoleledere og lærere. Pakken dekker hva KI er, integrering i undervisning og vurdering, kildekritikk, personvern og alderstilpasset bruk. Høsten 2024 rapporterte 59 prosent av barneskolerektorer at de manglet kompetanse til å støtte lærere i KI-bruk.

HK-dir

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse publiserte i februar 2026 rapporten KI-forordningen kort fortalt, og varsler at institusjonene allerede nå må kartlegge all KI-bruk, avklare roller som leverandør eller operatør, og bygge intern kompetanse på regelverket. Studiebarometeret 2025 viser at ni av ti studenter bruker KI, men bare én av fem melder at de har fått tilstrekkelig opplæring.

Sikt — Sikt KI

Sikt er kunnskapssektorens tjenesteleverandør og har utviklet Sikt KI: en norsk KI-plattform for skoler, universiteter og høgskoler. Tjenesten tilbyr KI-chat, KI-assistent og ekstern chatbot, kjøres på europeiske servere, bruker personlig kryptering og deler ikke data til modelltrening. Tilgang skjer via Feide. Sikt KI er tilgjengelig for ansatte og studenter ved institusjonene som kjøper tjenesten.

Datatilsynet

Datatilsynet dokumenterte i årsrapporten for 2024 at skolesektoren sto for 252 brudd på informasjonssikkerheten dette året. Tilsynet gjennomførte våren 2025 tilsyn i 50 kommuner om bruk av digitale læringsverktøy, og fant at store teknologileverandører (Google, Apple, Microsoft) har betydelig innflytelse over håndteringen av elevdata. Rapporten ble presentert 15. mai 2025.

Kunnskapsdepartementet

Departementet kunngjorde 28. juni 2024 at forberedelsesdelen på skriftlig eksamen ville fjernes fra våren 2025, som tiltak mot KI-fusk. Bakgrunnen var blant annet en undersøkelse (Spørsmål til Skole-Norge) som viste at over 90 prosent av videregående skoler allerede registrerte utstrakt KI-bruk blant elevene, og at dagens eksamensformat ikke var designet for et klasserom med generativ KI tilgjengelig.

NTNU og norske universiteter

NTNU brukte Datatilsynets regulatoriske sandkasse for KI til å gjennomføre en personvernvurdering av Microsoft 365 Copilot, og publiserte resultatet som 28 kortfilmer tilgjengelig for alle virksomheter. Høgskolen i Østfold har lansert et treårig KI-kompetanseprosjekt og arbeider med tydelige bruksprinsipper for eksamenssituasjoner. OsloMet og Universitetet i Innlandet tilbyr studenter tilgang til Sikt KI Chat via Feide.

Bruksområder i skole og høyere utdanning.

Studiebarometeret 2025 kartlegger hvordan norske studenter faktisk bruker KI. Funnene tegner et nyansert bilde der KI primært brukes som læringsverktøy, ikke som snarveier:

Tilpasset opplæring og læringsstøtte

73 prosent av studentene bruker KI til å få fagstoff forklart, ifølge Studiebarometeret 2025. Udir peker på tilpasset opplæring — der KI kan tilpasse tempoet og tilnærmingen til den enkelte elevs behov — som ett av de mest lovende pedagogiske bruksområdene, forutsatt at læreren beholder den pedagogiske ledelsen.

Retting, tilbakemelding og tekstkvalitet

61 prosent av studentene bruker KI til kvalitetssikring og tekstredigering. I videregående opplæring har lærere begynt å redusere hjemmelekser, øke andelen muntlige vurderinger og legge større vekt på læringsprogresjonen fremfor sluttprodukt — som respons på at elever bruker KI til å generere innleveringer.

Lærerstøtte og forberedelse

KI brukes i voksende grad av lærere til å planlegge undervisning, utforme oppgaver, skrive tilbakemeldinger og oversette materiell. Udirs kompetansepakke inneholder moduler for skoleledere om å evaluere KI-tjenester og sette lokale retningslinjer, noe som legger til rette for strukturert lærerstøtte på institusjonsnivå.

Kildekritikk og digital dommekraft

Udir løfter kildekritikk og digital dømmekraft som kjerneområder i læreplanen som KI-inntoget gjør enda viktigere. Elever og studenter må forstå at KI-generert innhold kan inneholde faktafeil, at referanser kan være oppdiktede, og at modellene reflekterer skjevheter i treningsdataene.

Forskning og akademisk skriving

I UH-sektoren bruker studenter KI til koding, dataanalyse og akademisk skriving. Andelen som bruker KI til tekstgenerering falt fra 23 til 17 prosent mellom 2023 og 2025, noe som kan tyde på at studentene i større grad har internalisert institusjonens retningslinjer om selvstendighet.

Utfordringer: fusk, personvern og kompetanse.

KI-utfordringene i norsk skole kan deles i tre nært sammenflettede kategorier:

Fusk og akademisk integritet. Generative KI-verktøy gjør det enkelt å produsere tekstbesvarelser som ikke reflekterer elevens eller studentens faktiske kompetanse. Myndighetene har fjernet forberedelsesdelen på skriftlig eksamen, forbudt åpent internett under eksamen og utforsker sikre nettlesere. KI-detektorer er ikke pålitelige nok til å brukes som bevis, og mange skoler har ennå ikke formelle retningslinjer.
Personvern for elever og mindreårige. Datatilsynets tilsyn i 2025 avdekket at hundrevis av digitale læringsverktøy ikke var tilstrekkelig vurdert av kommunene før de ble tatt i bruk. Barn er en sårbar gruppe som har begrenset forståelse av hva databehandling innebærer, og tjenester med usikre databehandlingsavtaler bør ikke brukes i skolen. Udir anbefaler at skoleledelsen kun godkjenner personvern-verifiserte løsninger.
Digital kompetanse og lærerkompetanse. Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge høsten 2024 viste at 59 prosent av barneskolerektorer manglet kompetanse til å støtte lærere i KI-bruk. Bare 21 prosent av studentene i høyere utdanning oppga at de hadde fått tilstrekkelig opplæring i KI-verktøy. Mangelen på norskspråklige KI-ressurser forsterker utfordringen for lærere som vil bruke KI på elevenes morsmål.

Stortingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn (Meld. St. 32, 2024–2025), lagt frem 10. juni 2025, understreker at barn og unge trenger kompetanse til å møte teknologien med etisk bevissthet og kritisk refleksjon — og at forsiktighetsprinsippet skal gjelde, særlig for yngre elever.

Status for retningslinjer: grunnskole, videregående og høyere utdanning.

Det finnes ikke ett nasjonalt KI-regelverk for alle utdanningsnivåer i Norge. Bildet varierer betydelig:

Grunnskole (1.-10. trinn)

Udir anbefaler særlig forsiktighet for yngre elever, og mange kommuner har innført aldersgrenser for generative KI-verktøy. Per høst 2024 hadde bare 25 prosent av barneskolene en formell plan for KI-bruk. Skoleeiere har metodefrihet til å blokkere tjenester som ChatGPT via nettverksrestriksjoner. Udirs råd er at undervisningen alltid tilpasses elevenes alder og modenhet.

Videregående opplæring

Over 90 prosent av videregående skoler registrerer at elever bruker KI-verktøy. 50 prosent hadde en formell KI-plan per høst 2024. Fra våren 2025 ble forberedelsesdelen på skriftlig eksamen fjernet, åpent internett er forbudt, og tilsynet er styrket. Lærere tilpasser undervisningen — færre hjemmelekser, mer muntlig vurdering.

Høyere utdanning (universiteter og høgskoler)

UH-institusjonene setter egne retningslinjer. HK-dir slår fast at EU AI Act vil skape nye forpliktelser for institusjoner som bruker KI i opptak, vurdering eller forskning. Rapporten KI-forordningen kort fortalt (februar 2026) anbefaler at institusjonene starter forberedelsene nå: kartlegge KI-bruk, avklare roller, kategorisere risikonivå og etablere styringsstrukturer.

Ofte stilte spørsmål.

Hva sier Udir om bruk av KI i skolen?

Utdanningsdirektoratet (Udir) har publisert råd og en kompetansepakke om KI i skolen. Kjerneprinsippene er at læreren er den pedagogiske lederen og bestemmer når KI er relevant ut fra læreplanen og elevenes alder. Udir understreker viktigheten av kildekritikk, personvern og alderstilpasset bruk, og advarer mot ukritisk bruk av generative KI-verktøy for yngre elever.

Hva gjøres for å hindre KI-juks på eksamen?

Fra våren 2025 fjernet Kunnskapsdepartementet forberedelsesdelen på skriftlig eksamen, som direkte respons på utfordringene med KI-genererte besvarelser. I tillegg er åpent internett forbudt under eksamen, antall tillatte hjelpemidler er redusert, og tilsynet er styrket. Over 90 prosent av videregående skoler rapporterer at elever bruker KI-verktøy.

Hva er Sikt KI og hvem kan bruke det?

Sikt KI er en norsk AI-tjeneste utviklet for utdanning og forskning. Den tilbyr KI-chat, KI-assistent og ekstern chatbot for studenter, lærere og ansatte. Tjenesten kjøres på europeiske servere, bruker personlig kryptering og deler ikke data til modelltrening. Innlogging skjer via Feide, og den er tilgjengelig for institusjoner som kjøper tjenesten.

Hvilke krav stiller EU AI Act til universiteter og høgskoler?

HK-dir publiserte i februar 2026 rapporten KI-forordningen kort fortalt, som slår fast at ni av ti studenter bruker KI i studiearbeidet og at forordningen vil pålegge institusjonene nye forpliktelser. Universiteter som bruker KI i opptak eller vurdering må gjennomføre konsekvensvurderinger, sikre menneskelig tilsyn og dokumentere KI-kompetanse. HK-dir anbefaler at forberedelsene starter nå.

Kilder.

Relaterte sider.

AI i offentlig sektor AI i Norge — oversikt Metode og kvalitet på 24AI