Kunstig intelligens lærer av data — og data er i svært mange tilfeller skapt av mennesker med opphavsrettslig vern. Spørsmålet om det er lovlig å bruke beskyttet tekst, bilder og musikk til å trene KI-modeller er blant de mest omstridte juridiske spørsmålene i vår tid, og svaret er fortsatt under utvikling i Norge som i resten av verden. To ytterligere spørsmål presser seg frem i forlengelsen: hvem eier det KI-systemene produserer, og hvilke krav til åpenhet kan rettighetshavere og myndigheter stille til leverandørene?

Åndsverkloven: menneskelig skaperinnsats er avgjørende

I norsk rett reguleres opphavsretten av åndsverkloven. Vern etter loven forutsetter at verket er et resultat av menneskelig kreativ innsats — en originalitetsvurdering som i praksis utelukker at rent KI-generert innhold kan opphavsrettbeskyttes. Patentstyret slår fast at beskyttelse ikke kan søkes om, men oppstår automatisk når du skaper et verk, og understreker at kravet om menneskelig skapende innsats er avgjørende.

TONO, rettighetsorganisasjonen for norske musikere og komponister, har i sine retningslinjer presisert at musikalske verk som består av hundre prosent KI-generert materiale, ikke kan registreres hos organisasjonen. Bruker man KI som et verktøy i samspill med egen menneskelig kreativitet, kan det derimot oppstå opphavsrett i de menneskeskapte delene. Grensedragningen er ikke alltid enkel, og rettstilstanden er i utvikling.

For innhold skapt av KI-tjenester som ChatGPT gjelder dessuten brukervilkårene til den aktuelle plattformen. OpenAI overdrar for eksempel sine rettigheter til det brukeren får ut av modellen, men hva brukeren da faktisk eier etter nasjonal lov er et separat og ikke fullt ut avklart spørsmål.

Treningsdata og opphavsrett: hva sier loven?

Prosessen med å trene store KI-modeller innebærer at modellen kopierer og behandler store datamengder. Dette kan i utgangspunktet krenke rettighetshavernes eksklusive rett til eksemplarfremstilling etter åndsverkloven. Det juridiske fagmiljøet har pekt på at selv om kopieringen er midlertidig og teknisk betinget, er vilkårene for lovlige midlertidige eksemplar etter åndsverkloven § 4 strenge: kopieringen må blant annet være uten selvstendig økonomisk verdi.

Her kommer EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM-direktivet, direktiv 2019/790) inn. Direktivet inneholder to opphavsrettslige unntak for TDM:

  • Artikkel 3 — TDM for forskning: Tillater TDM uten tillatelse for forskningsmessige formål ved visse institusjoner, forutsatt at de har lovlig tilgang til verkene.
  • Artikkel 4 — Generelt TDM-unntak: Tillater TDM for ethvert formål, forutsatt at rettighetshaveren ikke eksplisitt har reservert seg mot slik bruk. Reservasjon må gjøres med en maskinlesbar metode dersom innholdet er tilgjengelig på internett.

Prop. 41 LS (2025–2026), fremmet 27. mars 2026, foreslår å gjennomføre DSM-direktivet i åndsverkloven. Proposisjonen inneholder bestemmelser om bruk av åndsverk ved tekst- og datautvinning. Lovforslaget var til behandling i Stortinget per mai 2026.

Lisensiering er nøkkelen. Rettighetshaverne må ha reell kontroll over om og på hvilke vilkår verkene deres brukes i KI-trening.— Kopinor

KI-forordningens krav til åpenhet om treningsdata

EUs KI-forordning (AI Act, forordning 2024/1689) legger nye plikter på leverandører av allmennyttige KI-modeller. Artikkel 53 pålegger disse leverandørene å:

  • Offentliggjøre et treningsdatasammendrag: Et detaljert sammendrag av innholdet som er brukt til trening, etter en mal fastsatt av EUs KI-kontor. Kravet trådte i kraft 2. august 2025. Modeller som var på markedet før denne datoen, har frist til 2. august 2027.
  • Ha en opphavsrettspolicy: Leverandørene må utforme og følge en policy for etterlevelse av EUs opphavsrettsregler, herunder å identifisere og respektere rettighetshavernes reservasjoner mot TDM etter DSM-direktivets artikkel 4 nr. 3.

Malen som EU-kommisjonen publiserte 24. juli 2025 krever at leverandørene opplyser om datakategorier (offentlig tilgjengelige datasett, skrapet nettinnhold, brukerdata, syntetiske data mv.), kilder og innhentingsmetoder, samt hvilke tiltak som er truffet for å respektere rettighetshavernes opt-out.

Fra 2. august 2025 må alle nye allmennyttige KI-modeller offentliggjøre et detaljert sammendrag av treningsdataene sine etter en mal fra EUs KI-kontor — rettighetshavere kan dermed sjekke om verkene deres er brukt og om opt-out-forespørsler er fulgt opp.

Norske aktører: Kulturdepartementet, Kopinor og Nasjonalbiblioteket

I Norge er det Kulturdepartementet som har ansvar for opphavsrettslovgivningen. Departementet sendte i november 2023 et høringsnotat om gjennomføring av DSM-direktivet på høring med frist mars 2024, og fremmet Prop. 41 LS (2025–2026) til Stortinget i mars 2026.

Kopinor, rettighetsorganisasjonen for tekst og bilder, har vært en sentral stemme i debatten. Organisasjonen argumenterer for at lisensiering — ikke ensidig bruk av unntaksregler — er veien å gå, og at rettighetshavere må ha reell kontroll og fleksible reservasjonsmekanismer. Kopinor har støttet en erklæring fra 40 internasjonale opphavsrettsorganisasjoner som oppfordrer EU og nasjonale myndigheter til meningsfull håndheving av opphavsretten i den generative KI-alderen.

Den mest konkrete norske løsningen kom da Nasjonalbiblioteket og Kopinor forhandlet frem en lisenseringsavtale med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) om bruk av innhold fra norske aviser i trening av norske språkmodeller. Kulturdepartementet avsatte 45 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 til rettighetshaverne. Avtalen gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år til å utvikle norsk og samisk kunstig intelligens, og modellene skal fritt kunne brukes av private og offentlige aktører. Norge beskrives som det første landet i verden med en slik offentlig finansiert lisenseringsmodell for KI-trening.

Internasjonale rettssaker og usikker rettstilstand

Globalt pågår det et stort antall rettssaker som tester grensene for opphavsretten i møte med KI. The New York Times saksøkte OpenAI og Microsoft for bruk av avisinnhold i KI-trening — en sak som ennå ikke er avgjort per mai 2026. Getty Images anla sak mot Stability AI i Storbritannia; den britiske High Court avsa dom i november 2025 og fant at Stable Diffusion ikke lagret eller reproduserte de aktuelle verker, og avviste kravet om sekundær opphavsrettslig krenkelse, mens trademark-kravet bare delvis fikk medhold.

Det er viktig å understreke at rettssaker i USA og Storbritannia avgjøres etter andre regler enn norsk og europeisk opphavsrett — USAs «fair use»-doktrine gir for eksempel KI-selskapene et annet forsvar enn det som er tilgjengelig i Norge. Utfallene av internasjonale saker kan likevel gi signaler om mulig rettsutvikling også i Europa, men norske rettighetshavere og KI-brukere bør forholde seg til norsk og EØS-basert rett.

Hva norske domstoler vil konkludere med dersom liknende saker reises her, er per mai 2026 uavklart. Lovgivningsprosessen pågår, og rettstilstanden vil sannsynligvis bli klarere etter at Prop. 41 LS (2025–2026) er vedtatt og KI-forordningen er gjennomført i norsk rett.