AI-selskapet Anthropic, kjent for Claude-modellene, har tatt et uvanlig og bemerkelsesverdig skritt: de ber om en pause i utviklingen av de aller kraftigste kunstig intelligens-modellene. Bakteppet er selskapets egne funn — som viser at Claude i stadig større grad utvikler seg og løser problemer uten menneskelig veiledning, ifølge Digi.no.
Koden skriver seg selv
Tallene Anthropic selv presenterer er slående. I mai 2026 ble over 80 prosent av all kode som ble slått sammen i Anthropics kodebase, skrevet av Claude. Til sammenligning lå dette nivået på lave ensifrede prosenter så sent som i februar 2025.
Resultatet er at Anthropics egne ingeniører nå leverer rundt åtte ganger så mye kode per kvartal som de gjorde i perioden 2021–2025 — ikke fordi de jobber hardere, men fordi Claude gjør mesteparten av arbeidet.

Fire minutters oppgave — til tolv timer — og videre
Anthropic dokumenterer en klar utviklingskurve i hvor komplekse og tidkrevende oppgaver Claude kan løse selvstendig. I mars 2024 klarte Claude Opus 3 å fullføre programmeringsoppgaver som tok et menneske rundt fire minutter. Ett år senere taklet Claude Sonnet 3.7 oppgaver på halvannen time. I mars 2026 håndterte Claude Opus 4.6 oppgaver tilsvarende tolv timers menneskelig arbeid.
Kompleksiteten på oppgaver AI pålitelig kan fullføre på egenhånd, dobler seg nå omtrent hver fjerde måned.
Ifølge Digi.no antyder Anthropic at AI-systemer innen utgangen av 2026 kan håndtere oppgaver som krever flere dagers menneskelig innsats — og oppgaver som tar uker, innen 2027.
Løste på timer det som ville tatt fire år
Et konkret eksempel fra april 2026 illustrerer utviklingen: En Claude-basert agent identifiserte og rettet en vedvarende klasse av API-feil ved å implementere over 800 individuelle rettelser. Feilraten falt med en faktor på 1000. Samme oppgave ble estimert til å ta en menneskelig utvikler fire år å fullføre.
I et internt forsøk fra april 2026 fikk en Claude-basert AI i oppgave å gjennomføre et helt sikkerhetsforskningsprosjekt autonomt. Den formulerte hypoteser, kjørte eksperimenter, rapporterte funn og bestemte selv hvilke eksperimenter som skulle gjennomføres videre. Resultatet: 97 prosent fullføring, mot 23 prosent etter en ukes arbeid av menneskelige forskere. Ressursbruken var rundt 800 kumulative arbeidstimer og tilsvarte 18.000 dollar i beregningskraft.
Rekursiv selvforbedring — en grense er nådd?
Det som gjør Anthropics bekymring særlig alvorlig, er ikke bare enkeltstående prestasjoner, men den underliggende trenden: AI akselererer nå utviklingen av AI. Selskapet bruker begrepet "rekursiv selvforbedring" (RSI) for å beskrive et scenario der et AI-system kan designe og utvikle sin egen etterfølger helt autonomt — uten menneskelig inngripen.
Anthropics metode kalt «Constitutional AI» gir modellene et sett med skriftlige prinsipper de kan bruke til å vurdere og korrigere sine egne svar. Dette innebærer at Claude til en viss grad allerede evaluerer seg selv — en evne som inngår i argumentasjonen for pause.
Selskapet som skapte problemet, ber om stopp
Det er en ikke ubetydelig selvmotsigelse at Anthropic — et selskap som aktivt utvikler og kommersialiserer avansert AI — er blant de første til å be om en pause. Selskapet har ikke offentliggjort detaljerte krav til hva en slik pause skal innebære, og det er uklart hvilken mekanisme som eventuelt skal håndheve den.
Kritikere vil kunne peke på at en slik oppfordring fra én aktør, uten bindende rammer, har begrenset praktisk effekt i et globalt og konkurransepreget AI-marked. Samtidig bidrar Anthropics interne datamateriale til å underbygge bekymringene med konkrete tall og eksempler — i stedet for spekulasjon.
Saken vil følges tett av politikere og regulatorer verden over som allerede diskuterer rammeverk for avansert AI, deriblant EU gjennom AI-forordningen som trådte i kraft i 2024.
Kilder: Digi.no, Anthropic (intern dokumentasjon via presseomtale)
