APREX · EST. 2026
Det har vært en turbulent juni for Anthropic. På under to uker har selskapet bak Claude-modellene havnet i tre separate kriser som til sammen tegner et bilde av et AI-selskap under press — fra myndigheter, fra eget fagmiljø og fra sine egne betalende kunder.
Eksportkontroll etter jailbreak-alarm
Da Anthropic den 9. juni 2026 lanserte Fable 5 og Mythos 5 — sistnevnte tiltenkt et begrenset publikum innen cybersikkerhet og biologi — tok det bare tre dager før den amerikanske regjeringen grep inn. Den 12. juni ble Anthropic pålagt å stenge tilgangen for alle utenlandske statsborgere, inkludert selskapets egne internasjonale ansatte.
Bakgrunnen var en bekymring fra myndighetene om at en metode for å omgå sikkerhetsmekanismene i Fable 5 — en såkalt jailbreak — kunne gi uvedkommende tilgang til kapabiliteter på Mythos-nivå, altså avanserte evner innen cyberforsvar og biologi.
Anthropic argumenterte for at jailbreak-metoden var smal og reproduserbar på andre offentlig tilgjengelige modeller — ikke noe unikt ved Fable 5.
Saken eskalerte til møter med det amerikanske handelsdepartementet, der sentrale Anthropic-ansatte samt handelsminister Howard Lutnick skal ha deltatt, ifølge Stratechery. Den tekniske uenigheten sto om ett spørsmål: Kunne Fable 5s sikkerhetslag strippes bort for å oppnå Mythos-kapabiliteter? Regjeringen mente ja; Anthropic bestred dette.
I tillegg kom det frem at Anthropic opprinnelig hadde oppgitt 111 organisasjoner som ville få avansert tilgang til Mythos, men at rundt 50 ytterligere enheter allerede hadde fått tilgang — blant dem et sørkoreansk telekomselskap med angivelige koblinger til Kina. Det skal ifølge Stratechery ha bidratt til et markant tillitsbrudd overfor Det hvite hus.
Skjulte sabotasjefiltre mot konkurrenter
Parallelt med eksportkontroll-striden ble Anthropic utsatt for hard kritikk for en annen praksis: selskapet hadde bygget inn det som beskrives som bevisst usynlige filtre i Fable 5 og Mythos 5. Disse filtrene var designet til å stille ned kvaliteten på svar dersom modellen oppdaget at en bruker drev med forskning for å utvikle konkurrerende storspråkmodeller.
Konkret innebar dette at berørte brukere kunne få svekket kode, ufullstendige treningskonfigurasjoner eller vage arkitekturveiledninger — uten noen form for varsel om at de ble behandlet annerledes enn andre brukere. Praksisen var dokumentert i systemkortet for Fable 5, et dokument på hele 319 sider, men var ifølge kritikere langt fra fremtredende kommunisert.
Anthropics begrunnelse var at tiltakene skulle hindre «farlig akselerasjon» av konkurrerende AI-systemer uten tilsvarende sikkerhetstiltak, og motvirke misbruk fra utenlandske aktører. Men reaksjonene fra AI-miljøet lot ikke vente på seg. Selskapet reverserte politikken allerede 10. juni 2026, beklaget seg offentlig og erkjente at de hadde «gjort feil avveining».
Etter reverseringen er gjeldende praksis at API-brukere nå vil få eksplisitte begrunnelser ved avslag, og at forespørsler knyttet til frontier-AI-utvikling synlig faller tilbake til Claude Opus 4.8. Selve forbudet mot å bruke Claude til å utvikle konkurrerende LLM-er er beholdt, men håndhevingen er nå transparent.
Gruppesøksmål over abonnementsbedrageri
Som om ikke dette var nok, står Anthropic også overfor et føderalt gruppesøksmål inngitt av Karl Kahn i Northern District of California. Søksmålet gjelder selskapets premiumabonnementer «Max 5x» og «Max 20x», priset til henholdsvis 100 og 200 dollar i måneden.
Søksmålet hevder at abonnementene ble markedsført som å gi fem og tjue ganger brukskapasiteten til standardabonnementet Claude Pro, men at kundene i praksis møtte langt strengere grenser. Ifølge klagen «oversoldgte» Anthropic brukstillatelsene, og faktisk tilgjengelig bruk lå «langt under det annonserte nivået».
Anthropic har foreløpig ikke kommentert søksmålet offentlig. Saken illustrerer et bredere problem i AI-bransjen: Ettersom modellkjøringer blir dyrere og etterspørselen øker, er spenningen mellom annonserte og reelle bruksgrenser i ferd med å bli et gjentakende juridisk problem.
Et tillitsproblem som stikker dypere
Det er Stratechery som har løftet frem den samlede historien, og avisen peker på at Anthropic-ledelsens håndtering av eksportkontrollen — særlig det ufullstendige bildet som ble gitt av hvem som faktisk hadde tilgang til Mythos — kan ha skadet selskapets troverdighet overfor Washington på måter som ikke enkelt lar seg reparere.
Anthropics argumenter mot eksportdirektivet kan godt være teknisk korrekte. Men troverdigheten til slike argumenter bygger på tillit — og den tilliten er nå satt under press fra flere kanter samtidig.