APREX · EST. 2026
Demis Hassabis har lenge vært en av de mest innflytelsesrike stemmene i debatten om sikker AI-utvikling. Nå tar han steget videre: i et innlegg går sjefen for Google DeepMind inn for opprettelsen av et internasjonalt tilsynsorgan for kunstig intelligens — et organ med faktisk myndighet til å bremse utviklingen hvis grensemodeller viser seg å bli for farlige.
USA bør ta ledelsen
Ifølge The Verge argumenterer Hassabis for at USA er det naturlige ankerfestet for et slikt initiativ. Begrunnelsen er landets dominerende stilling innen både teknologiutvikling og økonomi, noe som etter hans syn gjør det til den rette aktøren for å sette globale standarder.
Hassabis er ikke den første til å fremme ideen om internasjonal AI-regulering, men det er sjeldent at en sittende toppsjef i ett av verdens mektigste AI-selskaper eksplisitt ber om et overnasjonalt tilsynsorgan med bremseevne.
En sittende AI-sjef som aktivt ber om et globalt tilsyn med stoppmakt — det er ikke hverdagskost i bransjen.
Et splittet reguleringslandskap
Hassabis' utspill faller inn i et stadig mer komplekst internasjonalt bilde. Flere parallelle prosesser pågår allerede:
Europarådet åpnet i september 2024 sin rammekonvensjon om kunstig intelligens for signering — den første folkerettslig bindende traktaten om AI. Over 50 land, inkludert EU-stater, har sluttet seg til. Konvensjonen krever at AI-systemer respekterer menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten gjennom hele livssyklusen, og utelukker nasjonal sikkerhet og forsvar fra sitt virkeområde.
FN har på sin side anbefalt en «AI Standards Exchange» der representanter fra standardiseringsorganer, teknologiselskaper og sivilsamfunn skal samordne definisjoner og krav på tvers av grenser. FNs høynivåpanel publiserte i september 2024 rapporten «Governing AI for Humanity», som konkluderte med at behovet for global AI-regulering er «ugjendrivelig».
OECDs AI-prinsipper, opprinnelig vedtatt i 2019 og revidert i 2024, regnes som den første mellomstatlige standarden på feltet. Disse prinsippene har vært toneangivende for nasjonal AI-politikk verden over og har blant annet lagt grunnlaget for EUs AI-forordning.
Hvem skal egentlig bestemme?
Utfordringen med Hassabis' forslag er den samme som gjelder for de fleste internasjonale reguleringsinitiativ: hvem gir organet legitimitet, hva slags mandat skal det ha, og hvordan forhindrer man at det blir et instrument for geopolitisk maktutøvelse snarere enn genuint teknisk tilsyn?
Den eksisterende strukturen er fragmentert. Europarådet og EU opererer med juridisk bindende rammer. FN satser på frivillig koordinering. OECD-prinsippene er innflytelsesrike, men ikke juridisk forpliktende. Et nytt US-ledet organ ville måtte finne sin plass i dette landskapet — og overbevise land som Kina, som ikke er part i noen av de vestlig-dominerte initiativene, om å delta.
Troverdighet eller lobbyisme?
Det er verdt å merke seg at Hassabis fremmer dette standpunktet som leder for ett av de mest ressurssterke AI-laboratoriene i verden. Oppfordringen til regulering kan leses som genuin bekymring for sikkerhet — men også som et strategisk grep fra et etablert selskap som allerede har ressurser til å møte strenge krav, til forskjell fra mindre aktører.
Kilden til utspillet er et blogginnlegg fra Hassabis selv, gjengitt av The Verge. Det er ikke en vitenskapelig analyse eller en politisk avtale — og bør leses deretter.
Likevel: at en av bransjens mest respekterte figurer nå offentlig etterspør en internasjonal bremsemekanisme, tilfører reguleringsdebatten tyngde på et tidspunkt der presset for konkrete globale løsninger er sterkere enn noen gang.