EU-kommisjonen har lagt fram to ambisiøse lovforslag som vil prege europeisk teknologipolitikk i de neste ti årene: en revidert Chips Act — kalt Chips Act 2.0 — og en ny Cloud and AI Act. For norske selskaper og forskningsmiljøer, som er bundet av EØS-avtalen, er dette ikke fjerne Brussel-dokumenter. Det er rammebetingelser som vil påvirke investeringsbeslutninger, regulatorisk etterlevelse og konkurranseevne direkte.

Fra fragmentert støtte til sentralisert kraftpakke

Den opprinnelige EU Chips Act ble vedtatt i september 2023 med ambisjon om å mobilisere 43 milliarder euro i offentlige og private investeringer innen 2030. Problemet, ifølge Evertiq, var at kun 3,3 milliarder euro av dette var direkte EU-finansiering — resten var avhengig av medlemslandenes egne bidrag og privat kapital. Resultatet ble kritisert for å være for spredt og for tregt.

Chips Act 2.0 forsøker å rette opp i dette ved å sentralisere finansieringen markant.

€200 mrd
Samlet investering innen 2035
€20 mrd
Dedikert EU-budsjettlinje

Forslaget inkluderer en dedikert EU-budsjettlinje på minst 20 milliarder euro under et nytt europeisk konkurransefond. I tillegg diskuteres det om mellom 30 og 60 milliarder euro i EU-finansiering skal løftes inn over de neste syv årene, med mål om å utløse opp mot 300 milliarder euro i samlede investeringer.

EU vil pumpe 200 mrd euro inn i chips og AI — norske selskaper merker presset - Bilde 1

Subsidiekrig på global skala

Bakgrunnen er en tilspisset geopolitisk konkurranse om halvlederproduksjon. USA vedtok sin CHIPS and Science Act i august 2022 med 52,7 milliarder dollar øremerket til forskning og produksjon av halvledere. Av dette er 39 milliarder dollar direkte produksjonssubsidier, ifølge forskningsdokumentasjonen som ligger til grunn for denne artikkelen.

EUs markedsandel i global halvlederproduksjon er i dag langt under det strategisk ønskelige nivået, og Brussel ønsker å tette gapet — særlig overfor Taiwan, Sør-Korea og USA.

En mer slagkraftig EU-finansiering vil tvinge USA til å by høyere for å vinne investeringer fra selskaper som TSMC, Intel og Samsung.

Dette skaper det som analytikere beskriver som en global «subsidierase», der store halvlederprodusenter kan velge lokalisering basert på hvem som tilbyr de gunstigste betingelsene. For norske selskaper i leverandørkjeden — innen avansert elektronikk, forsvarsmateriell eller industriell automatisering — kan dette bety endrede innkjøpspriser og forsyningssikkerhet.

Cloud and AI Act: Nye regler for skyinfrastruktur

Parallelt med halvledersatsingen foreslår EU-kommisjonen en Cloud and AI Act, som ifølge Evertiq skal regulere skyinfrastruktur og AI-tjenester på tvers av det indre markedet. Detaljene i dette forslaget er ennå ikke fullt ut offentliggjort, men det forventes å supplere den allerede vedtatte AI Act — som trådte gradvis i kraft fra 2024 — med spesifikke regler rettet mot skytjenester og databehandling.

For norske aktører som bruker eller leverer skybaserte AI-tjenester, vil dette regelverket trolig komme inn i norsk rett via EØS-prosessen, på samme måte som AI Act og GDPR.

Ikke bare konkurranse — også samarbeid

Det er viktig å nyansere bildet: Chips Act 2.0 legger også opp til «Strategic Partnerships on Semiconductors» med allierte land. EU ønsker ikke nødvendigvis å konkurrere med USA på alle fronter, men heller å spesialisere seg der Europa allerede er sterkt — for eksempel innen halvlederutstyr, der nederlandske ASML er verdensledende, eller innen spesialiserte AI-brikker.

Dette kan på sikt gi en mer komplementær global arbeidsdeling, der USA og EU fyller ulike roller i verdikjeden — i stedet for ren nullsumkonkurranse.

Foretakene og institusjonene som følger disse prosessene tett, vil trolig ha et forsprang når finansieringsmuligheter og regulatoriske krav konkretiseres i løpet av 2026 og 2027.