Europa har lenge vært avhengig av amerikanske teknologiselskaper for å drive sin digitale infrastruktur. Nå vil EU-kommisjonen gjøre noe med det — og signalene er klare: kontinentet skal ta kontroll over sine egne data, sin egen prosessorkraft og sine egne KI-systemer.

En ny europeisk digitalstrategi

EU-kommisjonen har presentert en ny strategi som skal styrke Europas posisjon innen kunstig intelligens, halvlederproduksjon og skyinfrastruktur, ifølge Digi.no. Budskapet fra Brussel er direkte: Europa har ikke råd til å være avhengig av andre.

Strategien er en del av et bredere arbeid for å sikre det EU omtaler som «digital suverenitet» — evnen til å utvikle og kontrollere kritisk digital teknologi på europeisk jord, uten å måtte lene seg på aktører utenfor kontinentet.

NHO støtter ambisjonene, og understreker at norsk næringsliv og offentlig sektor bør følge nøye med på utviklingen i EU.

Europa har ikke råd til å være avhengige av andre — men historien viser at ambisjonene har vært langt enklere å formulere enn å realisere.
EU vil bryte US-dominansen: NHO advarer Norge om å henge etter - Bilde 1

Tidligere initiativ har skuffet

Dette er ikke første gang EU setter seg høye mål for digital uavhengighet. Erfaringene fra tidligere satsinger gir grunn til ettertanke.

Gaia-X-prosjektet, som ble lansert i 2020 med mål om å bygge en desentralisert europeisk skyinfrastruktur, er et sentralt eksempel. Til tross for milliardinvesteringer falt europeiske skyleverandørers markedsandel faktisk fra 26 til 10 prosent mellom 2017 og 2020, ifølge prosjektets tidligere toppsjef Francesco Bonfiglio. Han har siden pekt på politisk detaljstyring som en av de viktigste årsakene til fiaskoen — der politikerne fokuserte på «hvordan» fremfor «hva», og satte ekspertene på sidelinjen.

Kritikere har også påpekt det paradoksale i at store amerikanske aktører som Microsoft og Amazon ble invitert inn som grunnleggende medlemmer av Gaia-X — noe som i praksis undergravde formålet med initiativet.

KI: Europa henger etter USA og Kina

Også på KI-fronten er bildet krevende. Til tross for EUs AI Act — som regulerer kunstig intelligens strengere enn noe annet sted i verden — henger Europa etter både USA og Kina i faktisk utvikling og kommersialisering av teknologien.

Eksperter peker på strukturelle svakheter: mangel på relevante treningsdata, flukt av talentfulle KI-forskere til USA, og et politisk klima som i praksis har prioritert regulering fremfor innovasjon. Forskning viser dessuten at KI-satsinger ofte mislykkes uten solid dataforvaltning i bunn — noe mange europeiske aktører fortsatt sliter med.

EU regulerer KI hardere enn noen andre — men produserer fortsatt langt færre banebrytende modeller enn USA og Kina.

Norge i europeisk farrvann

Norge er ikke EU-medlem, men er tett integrert i det europeiske digitale regelverket gjennom EØS-avtalen. NHO understreker at norske virksomheter og myndigheter bør følge den nye EU-strategien nøye, både for å dra nytte av mulighetene og for å unngå å bli stående utenfor når de digitale rammebetingelsene endrer seg.

For norske teknologiselskaper, offentlige etater og forskningsinstitusjoner vil utviklingen i Brussel i stor grad definere hvilke spilleregler som gjelder — uavhengig av om Norge sitter ved bordet der beslutningene fattes.

Spørsmålet er om EU leverer denne gangen

Den nye strategien fra EU-kommisjonen er ambisiøs i sin ordlyd. Men basert på historikken er det god grunn til å følge gjennomføringen like nøye som selve ambisjonsnivået. Politisk vilje, koordinering mellom medlemsland og evnen til å faktisk bygge konkurransedyktig teknologi — ikke bare regulere den — vil avgjøre om Europa denne gangen klarer å innfri løftene sine.

For Norge betyr det å følge med, delta der det er mulig, og sørge for at norsk kompetanse og infrastruktur henger med i det som kan bli en avgjørende fase i europeisk teknologiutvikling.

Kilder: Digi.no, EuroStack-rapporten, Draghi-rapporten (2024), Francesco Bonfiglio / tidligere Gaia-X, Europakommisjonen.