APREX · EST. 2026
Frykten er den samme på begge sider
Den pågående teknologikappløpet mellom USA og Kina gir gjerne inntrykk av to nasjoner som kjører i hvert sitt spor mot det samme målet. Men ifølge Wired, som har intervjuet fremtredende AI-forskere i begge land, er det én ting som forener dem: bekymringen for hva som kan gå galt.
Forskere på begge sider beskriver scenarioer de omtaler som et mulig «Tsjernobyl-øyeblikk» — en hendelse der avansert kunstig intelligens enten misbrukes eller mister kontrollen på måter som får globale konsekvenser. Sammenligningen med atomulykken i 1986 er ikke tilfeldig: den gang ble et teknologiuhell en politisk katastrofe som traff langt utenfor landegrensene.
«AI-sikkerhet er ett av de få områdene der konstruktivt samarbeid fortsatt er mulig» mellom Kina og USA
En diplomatisk tidslinje under press
Hva partene faktisk forhandler om
Dialogene mellom de to landene er ifølge tilgjengelig informasjon sentrert rundt konkrete sikkerhetstiltak, ikke overordnede allianser. Blant temaene som diskuteres er felles ikke-bindende retningslinjer for utrulling av frontier-modeller, begrenset informasjonsdeling om misbruksforsøk, og etablering av en form for «AI-nødlinje» mellom hovedstedene — analogt til det røde telefonsystemet fra den kalde krigen.
I tillegg vurderes samarbeid om evaluering og sikkerhetstesting av modeller, samt tillitsbyggende tiltak innen militær AI og cyberstabilitet.
Felles fiender kan senke terskelen
Kyle Chan ved Brookings China Center argumenterer i mai 2026 for at de to landene deler en konkret nasjonal sikkerhetsinteresse: ingen av dem ønsker at terrorgrupper, kriminelle nettverk eller andre ikke-statlige aktører skal utnytte kraftig AI til angrep. Ifølge Chan krever samarbeid om slike delte risikoer verken bred tillit eller strategisk samkjøring — det er mulig å konkurrere hardt og likevel ta praktiske sikkerhetssteg.
Xiao Qian, som også publiserte en analyse i mai 2026, understreker at de alvorligste risikoene ved avansert AI ikke respekterer nasjonale grenser og ikke kan håndteres av ett land alene.
Mistillit og dobbeltbruk bremser fremgangen
Likevel er det betydelige hindre. Chris McGuire ved Council on Foreign Relations mener AI-sikkerhetsdialogene bør kobles tettere til eksportkontroll for at USA ikke skal gi fra seg teknologisk fortrinn. Et mer grunnleggende problem er at mye av teknologien som gjør AI sikrere også kan gjøre den kraftigere — og dermed hjelpe konkurrenten.
Et annet strukturelt problem er begrepet «AI» i seg selv. Det dekker alt fra autonome våpensystemer til generative språkmodeller, noe som gjør det vanskelig å definere nøyaktig hva partene egentlig snakker om — og enda vanskeligere å bli enige om konkrete tiltak.
Samarbeid uten tillit
Det som tegner seg er et forsøk på minimumssamarbeid mellom to rivaler som begge forstår at konsekvensene av å ikke samarbeide kan overstige konsekvensene av å tape kappløpet. Det er ingen Genève-konvensjon for AI i horisonten, men presedensene fra atomvåpendiplomatiet — der de to supermaktene klarte å begrense de verste scenarioene uten å bli venner — gir en viss grunn til forsiktig optimisme.
Saken er basert på kildemateriale fra Wired og underbyggende research om internasjonale AI-sikkerhetsavtaler mellom Kina og USA.