APREX · EST. 2026
Norge har olje, gass og verdens største statlige investeringsfond. Men når det gjelder kunstig intelligens — teknologien som ifølge analytikere vil omforme hele verdensøkonomien — er det alvorlige spørsmål om vi er i ferd med å miste toget.
E24 Tech satte nylig søkelyset på hvorvidt Norge er på vei mot teknologisk irrelevans, og tallene som tegner seg i etterkant gir grunn til bekymring.
Norsk ambisjon møter nordisk virkelighet
Den norske regjeringen har lovet å øke forskning på AI og digital teknologi med minst én milliard kroner over fem år, og seks nasjonale AI-forskningssentre skal etter planen åpne i 2025. Forskningsrådet har per mai 2024 finansiert 470 pågående AI-prosjekter til en samlet verdi av 2,2 milliarder kroner.
Det høres mye ut — helt til man sammenligner med hva som skjer i Sverige.
Svenske grunnleggere gikk i februar 2026 ut og kritiserte sin egen regjerings satsing på 46 millioner dollar i året som fullstendig utilstrekkelig — og sammenlignet det med én enkelt Series A-runde for en startup. Ifølge dem er det som å «melde seg på i et sykkelritt når alle andre kjører Formel 1», gitt at globale AI-laboratorier nå investerer hundrevis av milliarder.
Hvis det er situasjonen i Sverige, er den norske statsbudsjetterte AI-satsingen enda mer beskjeden.
Oljefondet tester, men feiler fremdeles for mye
Norges sterkeste kort i AI-sammenheng er kanskje likevel Statens pensjonsfond utland — med sine 2,1 billioner dollar verdens største statlige investeringsfond. Fondets leder Nicolai Tangen har vært tydelig på at AI gir resultater, og har sagt at investeringer på «millioner» allerede har gitt «milliarder» i gevinst. Rundt halvparten av fondets 700 ansatte bruker i dag AI-verktøy.
Men fondet selv understreker at teknologien fortsatt feiler for mye til å brukes uten menneskelig kontroll i investeringsbeslutninger. Det er en nøktern og ansvarlig tilnærming — men den illustrerer også avstanden mellom forsiktig norsk pragmatisme og den aggressive globaliseringstakten ellers.
«Å investere titalls millioner i en nasjonal språkmodell er som å melde seg på i et sykkelritt når konkurrentene kjører Formel 1.» — Svenske AI-gründere om Nordens posisjon, februar 2026
Stargate Norway: Håp fra Narvik — men hvem eier det?
Det mest spektakulære norske AI-prosjektet i 2025 er knapt norsk i det hele tatt. OpenAI, i samarbeid med Nscale og Aker, annonserte «Stargate Norway» i Narvik — et anlegg som innen utgangen av 2026 skal huse 100 000 NVIDIA-GPUer og drives utelukkende på fornybar kraft. Det beskrives som en av Europas mest ambisiøse AI-infrastrukturinvesteringer.
Det er utvilsomt positivt for Norge som lokasjon og for grønn energieksport. Men den strategiske kontrollen ligger hos amerikanske og internasjonale aktører — ikke hos norske myndigheter eller norske selskaper.
Bedriftene henger etter — og henter lite igjen
På bedriftsnivå er bildet blandet. I 2023 brukte 30 prosent av norske virksomheter minst ett AI-verktøy jevnlig, opp fra 23 prosent året før. Estimater antyder at økt AI-bruk kan frigjøre 748 milliarder kroner for norsk økonomi innen 2030 — men det er et potensial, ikke en garanti.
Et strukturelt problem er at nordiske selskaper — inkludert norske — bruker 40–50 prosent av AI-investeringene på hyllevare-produktivitetsverktøy. Det er ikke der pengene kastes. Globale ledere innen AI-adopsjon setter bare 8–11 prosent i slike verktøy og satser heller på transformative ende-til-ende-løsninger som gir høyere avkastning.
Resultatet: Bare én tredjedel av nordiske selskaper ser konkret gevinst av sin beste AI-satsing innen to år. Blant europeiske selskaper ellers er andelen nesten halvparten.
Hva må til for at Norge ikke blir irrelevant?
Kritikken fra E24 Tech er ikke ubegrunnet. Det er et strukturelt gap mellom norsk kapital og norsk AI-ambisjoner. Norge har pengene — men bruker dem ikke på strategisk AI-utvikling i et tempo som matcher den globale konkurransen.
Det er viktig å nyansere bildet: En milliard ekstra i forskning er ikke ingenting, og Stargate Norway viser at Norge er attraktivt som infrastrukturland. Men attraktivitet for andres investeringer er ikke det samme som nasjonal AI-kapasitet og selvstendighet.
Om Norge skal unngå å bli teknologisk irrelevant — som E24 Tech advarer mot — må ambisjonsnivået heves betraktelig, ikke bare i retorikk, men i faktiske budsjettprioriteringer og nasjonal strategi for de neste fem til ti årene.