En domstol i München har avsagt en historisk kjennelse som kan endre spillereglene for AI-drevne søketjenester verden over. For første gang er et søkemotorselskap blitt holdt direkte ansvarlig — på nivå med en tradisjonell forlagsaktør — for feilinformasjon generert av kunstig intelligens.

Forlaget ble koblet til svindel av Googles AI

Bakgrunnen for saken er at det München-baserte forlaget Verlagshaus24 og et av dets datterselskaper oppdaget at Googles AI Overviews-funksjon fremstilte dem i et svært negativt lys. Ifølge det innsamlede kildematerialet hadde AI-systemet blandet informasjon om legitime selskaper med informasjon om selskaper med tvilsom praksis, og skapt sammenhenger som ikke fantes i de opprinnelige kildene. Forlaget ble dermed feilaktig assosiert med svindel, abonnementsfeller og lyssky forretningsmetoder.

Landsretten i München behandlet saken under saksnummer 26 O 869/26 og utstedte en midlertidig forføyning mot Google 28. mai 2026. Retten påla i tillegg Google å dekke 80 prosent av sakskostnadene.

Tysk domstol: Google er ansvarlig for AI-løgner om bedrifter - Bilde 1

Ikke lenger bare en lenkesamler

Det rettslig mest betydningsfulle punktet i kjennelsen er skillet domstolen trekker mellom tradisjonelle søkeresultater og AI-genererte sammendrag. Retten konkluderte med at AI Overviews ikke kan sidestilles med vanlig lenkeutveksling, men utgjør Googles eget innhold.

Begrunnelsen er at AI-systemet omformulerer og vurderer resultater på egne premisser, genererer selvstendige og substansielle påstander, og at Google alene har kontroll over hva som produseres. Dette skiller seg fundamentalt fra den etablerte EU-rettslige normen, der tilbydere av tradisjonelle søkeresultater som hovedregel er fritatt for ansvar for påstander i tredjeparts innhold.

Tilbydere kan ikke gjemme seg bak AI når det oppstår feilfremstillinger. Nye og innovative løsninger må alltid etterleve det eksisterende rettslige rammeverket.

Det er advokat Bernhard Buchner, som representerte saksøkerne, som ifølge kildematerialet uttalte dette. IT-jurist Stefan Lutz kommenterte på sin side at kjennelsen styrker stillingen til selskaper hvis omdømme skades av AI-genererte søkeresultater.

Googles forsvar holdt ikke

Google argumenterte blant annet for at brukerne selv kan gå til de underliggende kildene, og at det er allment kjent at AI-generert innhold ikke bør stoles blindt på. Begge disse argumentene ble avvist av retten, som ikke anså ansvaret for å ligge hos brukeren.

91 prosent riktig — men kildene stemmer ikke

Et interessant bakteppe for saken er nøyaktighetstallene for Googles AI Overviews. En analyse gjennomgått av New York Times — og referert til i kildematerialet — indikerer at systemet, som drives av Gemini 3, er korrekt i omtrent 91 prosent av tilfellene. Likevel er bildet mer sammensatt enn dette tallet alene antyder.

91%
Korrekte AI-svar (estimat)
50%+
Korrekte svar uten kildedekning

Mer enn halvparten av selv de korrekte svarene støttes ikke av de kildene som oppgis i oversikte. Dette reiser spørsmål om transparens og sporbarhet som går ut over nøyaktighetsraten alene.

Kan sette standard for hele verden

Juridiske observatører fremhever at kjennelsen fra München potensielt kan få konsekvenser langt utenfor Europas grenser. Avgjørelsen beskrives som en av de første rettslige kjennelsene globalt som tildeler ansvar på forlagsnivå til et AI-drevet søkeprodukt.

For første gang holder en domstol et søkemotorselskap ansvarlig som en forlagsaktør — ikke som en nøytral lenkedistributør.

Kjennelsen kan utfordre beskyttelsesmekanismer som i USA tilsvarer Seksjon 230 i Communications Decency Act — regler som tradisjonelt har skjermet plattformer fra ansvar for tredjeparts innhold. Nå stilles spørsmålet om det samme prinsippet kan gjelde for innhold som en AI-modell selv genererer, snarere enn videreformidler.

Ifølge kildematerialet fra Wired mener rettseksperter at avgjørelsen bidrar til å forme en ny standard for AI-styring som kan påvirke enterprise-plattformer verden over, og at den understreker det voksende presset for å avklare hvem som har ansvaret når AI-systemer produserer unøyaktig, ærekrenkende eller skadelig informasjon.

Saken er foreløpig avgjort som en midlertidig forføyning. Det gjenstår å se om den vil bli prøvd i en fullstendig rettssak, og om andre jurisdiksjoner vil følge München-rettens logikk.