FØDERALT SKIFTE MOT DEREGULERING OG PRO-INNOVASJON

AI-politikk i USA.

Q: Hva skjer med delstatslovgivning om AI etter Trumps desemberordre?

Presidentordre fra 11. desember 2025, «Ensuring a National Policy Framework for Artificial Intelligence», oppretter en AI Litigation Task Force under justisministeren med mandat til å utfordre delstatlover som anses å være i strid med føderal politikk. Handelsministeren skal innen 90 dager kartlegge hvilke delstatslover som bør utfordres. Delstater med slike lover kan miste adgang til visse føderale midler. Colorado har svart med å vedta en revidert og nedtonet AI-lov i mai 2026.

Fra Bidens sikkerhetsforordning til Trumps pro-innovasjonsoffensiv: USA gjennomgår et grunnleggende skifte i AI-politikken. Føderale presidentordrer river ned regulatoriske hindre, NIST omstruktureres, og en juridisk offensiv pågår mot delstatenes egne AI-lover — mens teknologiselskapene bruker rekordmidler på å forme politikken.

Editorial illustrasjon av AI-politikk i USA — ILLUSTRASJON GENERERT AV 24AI

Kort oppsummert

Trump signerte EO 14179 i januar 2025 og opphevet Bidens AI-forordning — og la kursen om mot deregulering og pro-innovasjon.
«Americas AI Action Plan» (juli 2025) identifiserer over 90 føderale tiltak fordelt på innovasjon, infrastruktur og internasjonal diplomati.
US AI Safety Institute er omstrukturert til CAISI, med smalere mandat og sterkere fokus på kommersiell vekst og nasjonal sikkerhet.
En desemberordre fra 2025 utfordrer delstatslovgivning om AI juridisk — Colorados reviderte AI-lov er et direkte svar på presset.
Teknologiselskapene brukte over 100 milliarder dollar på lobbyisme i 2025 — rekord — og preger utformingen av nasjonal AI-politikk.

USA befinner seg midt i et av de mest dramatiske politiske skiftene i kunstig intelligenss korte regulatoriske historie. Da Donald Trump returnerte til Det hvite hus i januar 2025, var ett av de første grepene hans å oppheve forgjengeren Joe Bidens brede presidentordre om AI — et dokument som hadde satt sikkerhetsrapportering, likestillingsanalyse og risikovurdering i sentrum for føderal AI-politikk. I stedet kom en ny ordre med et klart budskap: USA skal vinne AI-kappløpet, og regulering som hindrer det skal fjernes.

Det politiske skiftet er reelt, men tempoet og rekkevidden er fortsatt under utvikling. Presidentordrer setter retning, men Kongressen har ikke vedtatt noen samlet føderal AI-lov. Delstatene fyller vakuumet med egne regler — og møter nå motstand fra Washington. Dette er et landskap der mye fortsatt er i bevegelse.

90+

Føderale tiltak i AI Action Plan (juli 2025)

100 mrd+

Dollar brukt på AI-lobbyisme i 2025 (rekord)

1 000+

AI-lovforslag fremmet i delstatene i 2025

Presidentordrene: tre slag mot Bidens arv

Trumps AI-politikk har tatt form gjennom tre store presidentordrer i løpet av 2025.

Den første kom allerede 23. januar 2025: Executive Order 14179, «Removing Barriers to American Leadership in Artificial Intelligence». Den opphevet umiddelbart Bidens EO 14110 fra 2023 og beordret alle etater til å identifisere og suspendere tiltak som bremser AI-utvikling. Innen 180 dager skulle det foreligge en handlingsplan. Ordren understreker at USA skal «opprettholde og styrke sin globale dominans innen kunstig intelligens» for å fremme menneskelig vekst, økonomisk konkurransedyktighet og nasjonal sikkerhet.

Det neste store steget kom 23. juli 2025, da Det hvite hus lanserte «Winning the Race: Americas AI Action Plan» og signerte ytterligere tre presidentordrer. Handlingsplanen identifiserer over 90 føderale politikktiltak fordelt på tre søyler: akselerering av innovasjon, bygging av AI-infrastruktur og internasjonal diplomati og sikkerhet. Blant tiltakene er eksport av det amerikanske AI-teknologistakken til allierte land, raskere tillatelsesprosesser for datasenterbygging og endring av offentlige innkjøpsregler for å sikre at føderale AI-systemer er «fri fra ideologisk bias».

Tredje runde kom 11. desember 2025 med ordren «Ensuring a National Policy Framework for Artificial Intelligence». Denne rettet seg direkte mot delstatenes egne AI-lover — se mer under avsnittet om delstatsregulering nedenfor.

NIST og overgangen fra AISI til CAISI

Under Biden ble US AI Safety Institute (AISI) etablert innenfor NIST (National Institute of Standards and Technology) for å evaluere sikkerhetsrisiko ved avanserte AI-modeller. AISI inngikk samarbeidsavtaler med blant andre Anthropic og OpenAI om sikkerhetstesting, og etablerte en tverretatlig taskforce kalt TRAINS (Testing Risks of AI for National Security) høsten 2024.

I juni 2025 ble AISI omstrukturert til Center for AI Standards and Innovation (CAISI) av handelsminister Howard Lutnick. Navneskiftet markerer en reorintert misjon: CAISI er bransjens primære kontaktpunkt i Den føderale regjeringen for kommersiell AI-testing, standardiseringsdeltakelse og internasjonal representasjon. Mandatet er smalere og mer industrielt orientert enn forgjengeren. TRAINS-taskforcen, som per mai 2026 inkluderer deltakere fra over ti etater, er videreført. I april 2026 evaluerte CAISI den kinesiskutviklede modellen DeepSeek V4 Pro.

NIST lanserte parallelt et investeringsprogram på 20 millioner dollar for to nye AI-sentre med henholdsvis fokus på produksjonssektorens produktivitet og cybersikkerhet i kritisk infrastruktur.

Innovatører vil ikke lenger begrenses av disse standardene. CAISI vil evaluere og forbedre USAs innovasjon av raskt utviklende kommersielle AI-systemer.
— Handelsminister Howard Lutnick ved lanseringen av CAISI, juni 2025

Delstatslovgivning: Colorado og kampen om reguleringsretten

Mens Washington la om kursen, fortsatte delstatene å fylle tomrommet. Colorado hadde i 2024 vedtatt SB 24-205 — den første brede delstatsloven om AI i USA — med krav om at bedrifter skal vurdere og redusere algoritmisk diskriminering i beslutningssystemer. Loven utløste intens debatt og ble gjenstand for massive lobbyopphev fra teknologisektoren og fra Trumps justisdepartement, som sluttet seg til et søksmål mot lovens diskrimineringsforbud.

Desemberordren fra 2025 eskalerte konflikten: en AI Litigation Task Force under justisministeren fikk i oppdrag å utfordre delstatslover som anses å være i strid med føderal politikk. Handelsministeren fikk 90 dager på å kartlegge hvilke lover som bør angripes juridisk, og delstater med konflikterende AI-regler risikerte å miste adgang til visse føderale tilskudd.

Colorados svar kom 12. mai 2026: guvernøren signerte en fullstendig revidert versjon av AI-loven, SB 26-189, som erstatter det opprinnelige krav om diskrimineringsanalyse med et transparensbasert rammeverk. Bedrifter slipper nå å dokumentere hvordan AI-systemene fatter beslutninger; i stedet skal forbrukere varsles når kunstig intelligens brukes i konsekvensfulle sammenhenger. Loven trer i kraft 1. januar 2027. Californias regler mot AI-diskriminering i ansettelse trer i kraft 1. oktober 2025.

Over 1 000 AI-lovforslag var fremmet i delstatene i 2025. Det føderale svaret er et juridisk og finansielt press for å erstatte den statlige lappeteppet med en nasjonal standard — et mål som foreløpig krever kongresshandling som ennå ikke har kommet.

Kongressens rolle: mange forslag, ingen vedtatt lov

Den 119. Kongressen (2025–2026) har sett et bredt spekter av AI-lovforslag, men ingen samlet føderal AI-lov er vedtatt per mai 2026. Sentrale lovinitiativ inkluderer:

CREATE AI Act (H.R.2385): Vil etablere National AI Research Resource (NAIRR) under National Science Foundation — en nasjonal infrastruktur som gir forskere, lærere og studenter tilgang til AI-data, beregningskraft og testmiljøer.
H.R.5388 — American Artificial Intelligence Leadership and Uniformity Act: Foreslår et femårig moratorium mot delstaters AI-regulering av systemer i mellomstatlig handel. Fremmet 16. september 2025; ligger i komité.
NDAA 2026: Forsvarets budsjettpakke for 2026 inkluderer en rekke AI-bestemmelser, blant annet krav om at Forsvarsdepartementet etablerer en departementsomfattende policy for AI- og maskinlæringsstyring innen 180 dager etter lovens ikrafttreden.

Den lovgivende prosessen er treg sammenlignet med det utøvende tempoet. Eksperter peker på at presidentordrer setter politisk retning, men ikke kan erstatte vedtatt lov når det gjelder varige rettigheter og forpliktelser for borgere og bedrifter.

Teknologiselskapenes innflytelse

Aldri tidligere har teknologisektoren brukt mer penger på å påvirke AI-politikk enn i 2025. Samlet lobbyisme fra AI- og teknologiselskaper passerte 100 milliarder dollar for første gang. Meta ledet an med 26,3 milliarder dollar, fulgt av Amazon (17,9 milliarder), Alphabet (13,1 milliarder) og Microsoft (9,4 milliarder). OpenAI syvdoblet sine lobbyutgifter fra 2024 til 2025.

Pengene brukes strategisk: i tillegg til tradisjonell Kongresslobbyisme har teknologiselskapene investert i Super PACs som arbeider mot statlig AI-regulering. Meta lanserte American Technology Excellence Project i september 2025 med titalls millioner dollar øremerket til delstatsvalg. Venture-selskapet a16z og OpenAIs president Greg Brockman annonserte samme høst et PAC kalt Leading the Future med 100 millioner dollar for å motarbeide streng AI-regulering.

Bransjens lobbyister har i stor grad hatt medvind: Kongressens pakke som opprinnelig foreslo et tiårig forbud mot delstatsregulering av AI fikk støtte fra Microsoft, Amazon, Google, Meta og Nvidia. Klimaet er nå slik at over 450 organisasjoner lobbyerer på AI-spørsmål — opp fra seks i 2016.

Ofte stilte spørsmål.

Hva er innholdet i Trumps første presidentordre om kunstig intelligens fra januar 2025?

Executive Order 14179, «Removing Barriers to American Leadership in Artificial Intelligence», ble signert 23. januar 2025. Den opphevet Bidens ordre 14110 fra 2023 og påla etater å identifisere og suspendere tiltak som hindrer AI-utvikling. Innen 180 dager skulle det utarbeides en handlingsplan for å opprettholde og styrke USAs globale lederstilling innen kunstig intelligens.

Hva er forskjellen mellom US AI Safety Institute (AISI) og CAISI?

US AI Safety Institute (AISI) ble etablert under Biden-administrasjonen som en del av NIST for å evaluere sikkerhetsrisiko ved avanserte AI-modeller. I juni 2025 ble det omstrukturert til Center for AI Standards and Innovation (CAISI) av handelsminister Howard Lutnick. CAISI har et mer kommersielt og standardiseringsorientert mandat med vekt på konkurransedyktighet, og er bransjeaktørers primære kontaktpunkt i føderale AI-spørsmål. Fokuset er flyttet fra bred sikkerhetsovervåking mot nasjonal sikkerhet og industriell vekst.

Hva skjer med delstatslovgivning om AI etter Trumps desemberordre?

Presidentordren fra 11. desember 2025, «Ensuring a National Policy Framework for Artificial Intelligence», oppretter en AI Litigation Task Force under justisministeren med mandat til å utfordre delstatlover som anses å være i strid med føderal politikk. Handelsministeren skal innen 90 dager kartlegge hvilke lover som bør utfordres. Delstater med konflikterende lover kan miste adgang til visse føderale midler. Colorado svarte med å vedta en revidert og nedtonet AI-lov i mai 2026.

Har Kongressen vedtatt noen føderal AI-lov?

Per mai 2026 har ikke Kongressen vedtatt en samlet føderal AI-lov. En rekke lovforslag er fremmet i den 119. Kongressen (2025–2026), blant annet CREATE AI Act (H.R.2385) om nasjonal forskningsinfrastruktur og H.R.5388 «American Artificial Intelligence Leadership and Uniformity Act» som foreslår et femårig moratorium mot delstaters AI-regulering. Ingen av disse er vedtatt. AI-bestemmelser er derimot inkludert i forsvarets budsjettpakke (NDAA) for 2026.