Da Asker kommune stod overfor et vanskelig spørsmål om demonstranter som hadde okkupert en skogeiendom, ble det hentet inn juridiske argumenter for å belyse saken. Problemet var at noen av de siterte høyesterettsdommene ikke eksisterte. De var fabrikkert av et KI-verktøy, ifølge Digi.no.

Ikke-eksisterende dommer ble brukt som fakta

KI-systemer er kjent for å produsere såkalte hallusinasjoner — overbevisende, men fullstendig falske opplysninger. I juridisk sammenheng tar dette gjerne formen av oppdiktede dommer, fiktive lovhenvisninger og fordreid rettslig resonnement som framstår som autentisk.

I Asker-saken ble dette ikke fanget opp i tide. Det er uklart hvilke KI-verktøy som ble brukt, og kommunen har ennå ikke offentliggjort detaljerte forklaringer på hvordan feilinformasjonen endte opp i debatten.

KI genererer tekst som høres riktig ut — ikke tekst som er riktig. Det gjør hallusinasjonene farlig overbevisende.
Asker kommune brukte oppdiktede høyesterettsdommer i offentlig debatt - Bilde 1

Et globalt problem som eskalerer

Asker-hendelsen er ikke et isolert unntak. En offentlig tilgjengelig database, «Government AI Hallucination Tracker», hadde per mai 2026 registrert nesten 1 500 rettssaker globalt der KI-fabrikkert materiale faktisk ble lagt til grunn av en part. Over 1 000 av disse sakene stammer fra USA.

I 2025 alene økte antall saker med hallusinerte sitatreferanser i domstolsdokumenter syvfold, ifølge samme kilde.

~1 490
Rettssaker berørt globalt (mai 2026)
7×
Økning i hallusinerte sitatreferanser i 2025

Forskning viser at generelle KI-chatboter hallusinerer mellom 58 og 82 prosent av tiden på juridiske spørsmål. For spesifikt juridiske forespørsler kan feilraten klatre til mellom 69 og 88 prosent.

Amerikanske dommere og DoJ rammet

Problemet er ikke begrenset til kommuner og lokalforvaltning. I juli 2025 trakk to amerikanske forbundsdommere tilbake egne kjennelser etter å ha innrømt at ansatte hadde brukt offentlige KI-verktøy som ChatGPT og Perplexity til juridisk research — med feil og oppdiktede kilder som resultat.

Så sent som i juli 2026 irettesatte en amerikansk distriktsdommer det amerikanske justisdepartementet (DoJ) for å ha sitert en ikke-eksisterende dom i en immigrasjonssak, ifølge forskningsmaterialet. Dommen «Taylor v. Hott» finnes simpelthen ikke. I april 2026 ble en tidligere føderal aktor offentlig refset for å ha brukt generativ KI i et rettsdokument fullt av falske sitater.

I juni 2026 ble en rettssak i Mississippi avlyst etter at dommeren oppdaget at advokater på begge sider hadde levert KI-genererte prosesskriv fylt med falske referanser.

Profesjonelle verktøy versus allmenne chatboter

Eksperter peker på et sentralt skille: profesjonelle juridiske KI-verktøy, bygget på kuraterte databaser som Westlaw og Practical Law, oppgir en nøyaktighet på over 95 prosent med sporbarhet. Allmenne KI-chatboter er trent på ufiltrert internettinnhold og gir langt svakere garantier.

National Center for State Courts (NCSC) understreker at KI-verktøy alltid krever menneskelig verifisering, og at juridiske fagpersoner aldri bør sende inn KI-generert innhold uten grundig gjennomgang og sitatsjekk.

Blind tillit til KI-resultater er feilplassert — særlig når konsekvensene er juridiske og offentlige.

Et varsel til norsk forvaltning

Asker-hendelsen er et konkret eksempel på hva som kan skje når KI-verktøy tas i bruk i forvaltningssammenheng uten tilstrekkelige rutiner for verifisering. Juridisk materiale stiller særlig høye krav til kildekritikk — ikke minst fordi hallusinerte dommer kan framstå like troverdig og detaljerte som ekte.

Hvilke interne rutiner norske kommuner har for å fange opp slike feil, er foreløpig ikke kjent. Men hendelsen i Asker understreker at spørsmålet haster.

Kilder: Digi.no, Government AI Hallucination Tracker, National Center for State Courts (NCSC)