APREX · EST. 2026
En av Norges største teleoperatører slår alarm. Telenor advarer om at kunstig intelligens ikke bare er et verktøy for forsvarere — det er i ferd med å bli angripernes viktigste våpen. Selskapet understreker overfor Digi.no at situasjonen er krevende for både bedrifter og enkeltpersoner, og at den digitale beredskapen må skjerpes betydelig.
Tre timer fra avsløring til angrep
Tallet som kanskje best illustrerer alvoret er dramatisk: Ifølge sikkerhetsforskning har tidsvinduet mellom at en sårbarhet blir offentlig kjent og det første bekreftede angrepet i det fri krympet fra ti måneder til bare tre timer. Samtidig bruker organisasjoner i gjennomsnitt 243 dager på å lappe kjente hull.
Denne asymmetrien er nettopp det KI-drevne angrepsverktøy utnytter. Automatisert skanning og utnyttelse av kjente svakheter har fått et massivt løft, og antall registrerte sårbarheter — såkalte CVE-er — økte med over 20 prosent fra 2024 til 2025, til hele 48 185 registrerte tilfeller.
KI-phishing slår tradisjonelle metoder
Det er ikke bare teknisk sårbarhetsutnyttelse som har fått et KI-løft. KI-genererte phishing-kampanjer oppnår nå en klikkrate på 54 prosent, mot kun 12 prosent for tradisjonelle forsøk, ifølge sikkerhetsforskning. Det betyr at angripere med langt mindre innsats kan lure langt flere ofre til å klikke på ondsinnede lenker eller dele sensitiv informasjon.
Verizon har i sin forskning funnet at utnyttelse av sårbarheter nesten tredoblet seg som inngangsvektor, og nå utgjør 14 prosent av alle datainnbrudd.
Ingen tvil om at det er veldig krevende — Telenor til Digi.no
Forsvarssiden svarer med samme mynt
Men KI er ikke bare en trussel — det er også forsvarernes viktigste nye verktøy. Neste generasjons sikkerhetsplattformer bruker maskinlæring til å kontinuerlig overvåke nettverkstrafikk, oppdage anomalier og prioritere varsler i sanntid. KI-drevne systemer skal ifølge forskning kunne blokkere rundt 95 prosent av phishing-angrep og redusere responstiden med mellom 35 og 60 prosent.
Organisasjoner som tar i bruk slik automatisering i stor skala, rapporterer gjennomsnittlige besparelser på 1,9 millioner dollar per sikkerhetsbrudd og et bruddforløp som forkortes med rundt 80 dager sammenlignet med manuell håndtering.
Mennesket er fortsatt nødvendig
Til tross for de imponerende tallene for KI-forsvar, peker sikkerhetsmiljøet på en viktig begrensning. SANS-instruktør og hendelsesresponder Matt Bromiley påpeker at sikkerhetspersonell er komfortable med å la KI klassifisere trusler og prioritere sårbarheter, men er langt mer tilbakeholdne med å la systemene bekrefte reelle hendelser eller vurdere atferdsavvik på egen hånd.
Dette understreker at KI foreløpig fungerer best som et forsterkningsmiddel for menneskelige analytikere — ikke som en erstatning for dem.
Telenors oppfordring: Skjerpet beredskap
Telenor understreker overfor Digi.no at utfordringen ikke er hypotetisk fremtidig risiko, men en pågående virkelighet. Selskapet mener ansvaret hviler på både virksomheter og privatpersoner, og at terskelen for å investere i oppdaterte sikkerhetstiltak må senkes.
Med et globalt KI-sikkerhetsmarked som ifølge analyser er på vei mot 136 milliarder dollar innen 2032, er det tydelig at bransjen tar trusselen på alvor. Spørsmålet er om norske virksomheter henger med i tempoet.