APREX · EST. 2026
EU har lenge vært under press fra næringsliv og medlemsland for å myke opp tempoet i innføringen av AI-loven. 29. juni 2026 la EU-rådet siste hånd på verket og godkjente den såkalte «Digital Omnibus on AI» — en del av den større lovpakken Omnibus VII. Avtalen ble provisorisk inngått 7. mai 2026 og vedtatt av Europaparlamentet 16. juni.
Hva er endret?
Kjernen i endringspakken er forenkling og utsettelse av frister, men det innføres også nye forbud.
Utsatte frister for høyrisiko-systemer
De mest omtalte endringene handler om tidsfristene for såkalte høyrisiko-AI-systemer. Systemer listet i Annex III — som dekker biometri, kritisk infrastruktur, utdanning, arbeidsmarked, migrasjon og grensekontroll — får fristene sine utsatt fra august 2026 til desember 2027, altså en utsettelse på 16 måneder. For produktregulerte systemer under Annex I, som medisinsk utstyr og heiser, skyves fristen ett år frem, fra august 2027 til august 2028.
Begrunnelsen er at verken bedrifter eller nasjonale regulatorer er godt nok forberedt til å etterleve de opprinnelige fristene, ifølge kildematerialet fra Insight EU Monitoring.
SMB-er og regulatoriske sandkasser
Pakken utvider også fordelene for små og mellomstore bedrifter. Forenklede krav til teknisk dokumentasjon, som tidligere bare gjaldt SMB-er, utvides nå til å inkludere såkalte «small mid-cap companies» (SMC-er). I tillegg får flere aktører tilgang til regulatoriske sandkasser — inkludert en sandkasse på EU-nivå — der AI-løsninger kan testes under virkelige forhold uten å være fullt ut underlagt regelverket.
Maskineriregelverket skifter spor
En teknisk, men viktig endring: Maskineriregelverket ((EU) 2023/1230) flyttes fra seksjon A til seksjon B i Annex I. Det betyr at AI-aktivert maskineri ikke lenger trenger å oppfylle doble krav fra både AI-loven og sektorspesifikt regelverk parallelt. Sektorreglene gis forrang, og EU-kommisjonen får dessuten fullmakt til å vedta sekundærlovgivning som kan frita visse høyrisiko-AI-systemer fra spesifikke bestemmelser i AI-loven, der sektorregelverket allerede gir tilsvarende eller bedre beskyttelse.
Nye forbud trer i kraft raskere
Tross forenkling på mange områder inneholder pakken også skjerpinger. Det innføres et nytt forbud mot å tilby, ta i bruk eller plassere på markedet AI-systemer som genererer eller manipulerer realistiske fremstillinger av identifiserbare personers intime kroppsdeler eller seksuelle aktiviteter — uten eksplisitt samtykke. Forbudet dekker også AI-generert CSAM (seksuelt misbruksmateriale av barn). Dette forbudet trer i kraft allerede 2. desember 2026.
Vi trykker på pauseknappen for AI-loven og kutter byråkratiet. Det må bli enklere å bygge fremtidens teknologiselskaper i Europa — Arba Kokalari, co-rapportør, Europaparlamentet
Transparenskrav for syntetisk innhold
For AI-systemer som genererer eller manipulerer syntetisk innhold, og som ble lansert på EU-markedet før 2. august 2026, utsettes kravet om maskinlesbar merking av kunstig generert innhold med fire måneder — til 2. desember 2026. Systemer som lanseres etter 2. august 2026, må overholde kravet fra lanseringsdato.
Hva betyr dette for Norge?
Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å innlemme EUs regelverk på dette området. Det betyr at norske virksomheter som utvikler eller bruker AI-systemer i kategoriene som er definert som høyrisiko — for eksempel innen helsesektoren, Nav, UDI eller kommunal saksbehandling — i praksis forholder seg til de samme fristene og kravene som europeiske aktører.
Den utvidede fristen gir norske aktører mer tid til å etablere internkontroll, teknisk dokumentasjon og etterlevelsesprosedyrer — men det er ingenting som tyder på at kravene i seg selv svekkes. AI-kontorets (AI Office) rolle som sentralt tilsynsorgan er dessuten styrket gjennom endringspakken, noe som kan gi mer forutsigbar håndheving over landegrensene.
Endringsforordningen trer formelt i kraft etter publisering i EU-tidende i løpet av sommeren 2026.