APREX · EST. 2026
EU-kommisjonen la 19. mai 2026 frem et detaljert utkast til retningslinjer som skal hjelpe utviklere og brukere av kunstig intelligens med å avgjøre om systemene deres klassifiseres som høyrisiko under AI-forordningen (AI Act). Dokumentet er på over 130 sider og inneholder praktiske eksempler, ifølge Digital Watch Observatory.
Offentlig høring er åpen frem til 23. juni 2026, og alle aktører — inkludert norske selskaper og forskningsmiljøer — kan sende inn innspill.
Hva regnes som høyrisiko?
AI Act definerer høyrisiko-systemer som kunstig intelligens brukt i sektorer med stor potensiell skade på individer eller samfunn. Dette inkluderer blant annet:
- Rekruttering og personalforvaltning
- Biometrisk identifikasjon
- Kritisk infrastruktur
- Utdanning og opplæring
- Migrasjon og grensekontroll
Forordningen stiller strenge krav til slike systemer — herunder dokumentasjon, risikostyring, datakvalitet og samsvarsvurderinger.
Smutthull tettes — ansvarsfraskrivelser holder ikke
Et av de viktigste punktene i det nye utkastet er at EU-kommisjonen gjør det klart at leverandører ikke kan unngå høyrisiko-klassifisering ved hjelp av brede ansvarsfraskrivelser eller generiske kontraktsklausuler. Vurderingen vil i stedet ta hensyn til all tilgjengelig informasjon om systemets tiltenkte bruk — inkludert markedsføringsmateriell, bruksanvisninger og vilkår for bruk.
Brede ansvarsfraskrivelser i kontrakter er ikke lenger nok til å unngå høyrisiko-klassifisering — EU ser på helheten av hvordan et system markedsføres og faktisk brukes.
I tillegg fastslår utkastet at dersom flere AI-systemer inngår i ett større samlet system, vil hele konfigurasjonen vurderes som ett høyrisiko-system. Det betyr at individuelle moduler som isolert sett ville vært unntatt, mister denne unntaksstatus dersom helheten påvirker kritiske beslutninger.
Også påstander om menneskelig kontroll vurderes nøye: Det er ikke tilstrekkelig å si at et menneske er involvert. Ifølge retningslinjene gjelder unntaket kun dersom AI-systemet utfører snevre prosedyrelle oppgaver, eller forbedrer en allerede gjennomført menneskelig aktivitet uten å ha vesentlig innflytelse på utfallet.
Næringslivet kritiserer bredden
Til tross for at veiledningen er ment å klargjøre, har industrien lenge hevdet at selve definisjonen av høyrisiko er for vid. Mer enn 110 EU-baserte selskaper lobbyet for en to-års pause i håndhevingen, med henvisning til mangel på tilstrekkelig veiledning og standarder.
Juridiske eksperter fra advokatfirmaet Clifford Chance har advart om at den brede definisjonen kan fange opp enklere programvaresystemer som ikke utgjør noen reell risiko for alvorlig skade. Forsikringssektoren har på sin side klaget over at et bredt spekter av bransjens AI-løsninger automatisk kategoriseres som høyrisiko uten en konkret risikovurdering, ifølge research-materialet.
Små selskaper og oppstartsselskaper er særlig bekymret for den samlede etterlevelseskostnaden. Kravene til dokumentasjon og samsvarsvurdering beskrives av noen aktører som verken teknisk gjennomførbare eller forholdsmessige.
Utsatte frister gir norske aktører tid
Presset fra næringslivet — særlig fra Tyskland og en rekke industriorganisasjoner — har allerede resultert i utsatte håndhevingsfrister. For høyrisiko-AI innen sektorer som ansettelse, biometri, kritisk infrastruktur, utdanning og migrasjon er fristen skjøvet til 2. desember 2027. For AI integrert i fysiske produkter som robotikk og industrielt maskineri gjelder reglene fra 2. august 2028.
Det betyr at norske selskaper og forskningsmiljøer som utvikler eller tar i bruk AI-systemer i disse kategoriene, har om lag 18 måneder på seg til å sikre samsvar — forutsatt at det endelige regelverket ikke endres ytterligere.
Norge er gjennom EØS-avtalen forventet å implementere AI Act, selv om den formelle innlemmelsesprosessen fortsatt pågår.
Hva skjer videre?
Høringsfristen for det nåværende utkastet er 23. juni 2026. Etter det vil EU-kommisjonen bearbeide innspillene og publisere en endelig versjon av veiledningen. Aktører som ønsker å påvirke det endelige innholdet, bør sende innspill innen fristen.
For norske virksomheter som allerede har begynt arbeidet med AI Act-etterlevelse, anbefales det å gjennomgå utkastet nøye — særlig reglene om sammensatte systemer og de skjerpede kravene til tolkning av tiltenkt formål.