Florida delstatsregjering har levert et søksmål mot OpenAI og selskapets administrerende direktør Sam Altman i det som beskrives som den første saken av sitt slag i USA. Søksmålet, omtalt av TechCrunch, kobler delvis hendelsesforløpet til en skyteepisode ved Florida State University i fjor, der ChatGPT angivelig skal ha spilt en rolle.
Historisk søksmål med uklart juridisk grunnlag
Søksmålet representerer en betydelig eskalering i den politiske og juridiske debatten rundt AI-selskapers ansvar. Til nå har søksmål mot AI-utviklere primært kommet fra private aktører eller handlet om opphavsrett og personvern. At en hel delstat nå går til retten og peker direkte på skadevoldende atferd hos en bruker som et selskaps ansvar, er nytt territorium.
Det finnes foreløpig ingen etablert føderal presedens i USA for at en AI-utvikler kan holdes direkte ansvarlig for voldelige handlinger begått av en bruker av deres tjeneste. Ifølge bakgrunnsresearch basert på gjeldende juridisk rammeverk er ansvaret i slike saker tradisjonelt plassert hos den som publiserer eller handler — ikke hos teknologileverandøren.
Florida er første delstat som tar det juridiske steget og forsøker å plassere ansvaret for brukervold direkte hos en AI-utvikler.

Seksjon 230 og produktansvar — nøkkelspørsmålene
Et sentralt juridisk spørsmål i saken vil trolig bli om OpenAI kan skjermes under Seksjon 230 i Communications Decency Act, som historisk har gitt internettplattformer vidt immunitet for tredjeparts innhold. Det foreslåtte AI LEAD Act-lovforslaget i USA, fremlagt i Senatet i september 2025, søker eksplisitt å fjerne denne muligheten for AI-systemer ved å definere dem som «produkter» underlagt produktansvarslov.
Dersom Florida lykkes med argumentasjonen om at ChatGPT er et produkt med designfeil eller utilstrekkelig advarselsplikt, kan det åpne for en bølge av liknende søksmål på tvers av delstatene.
Raskt voksende problemfelt
Søksmålet kommer i en periode der AI-relaterte hendelser øker dramatisk. Ifølge Stanfords AI Index Report 2025 ble det registrert 233 AI-relaterte hendelser i 2024 — en økning på 56,4 prosent fra året før. Samtidig rapporterte 78 prosent av organisasjoner globalt at de brukte AI i en eller annen form samme år.
Det juridiske presset mot AI-selskaper vokser også internasjonalt. I EU kan brudd på AI-forordningen føre til bøter på opptil 35 millioner euro eller syv prosent av global omsetning — et nivå som overgår selv GDPR-regimet.
Hva skjer videre?
Saken mot OpenAI og Altman vil neppe løses raskt. Forsvaret vil sannsynligvis argumentere for at ansvaret ligger hos brukeren, og at plattformen ikke kan forutse eller kontrollere alle former for misbruk. Utfallet kan likevel få vidtrekkende konsekvenser — ikke bare for OpenAI, men for hele AI-bransjen og dens juridiske eksponering overfor delstatlige myndigheter i USA.
Saken følges nøye av både regulatorer, juridiske eksperter og AI-selskaper som ser på Florida som en mulig mal for fremtidige søksmål.
