Norges forsvar har gått fra KI-strategi til konkret handling raskere enn de fleste andre offentlige etater. Ifølge Altinget er det nå et bredt ønske om at denne fremgangsmåten skal bli en mal for hele det norske samfunnet.
En milliard til KI-infrastruktur
Forsvaret bygger et dedikert KI-senter som i første omgang lokaliseres på Kjeller utenfor Oslo. Senteret skal samle kompetanse og utvikle praktiske KI-løsninger til støtte for hele forsvarssektorens operasjoner. Investeringen er satt til én milliard kroner.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har vært tydelig på ambisjonen: forsvarssektoren skal identifisere, utvikle, implementere og bruke kunstig intelligens på en ansvarlig måte. Han trekker særlig frem bruksområder som forebyggende sikkerhet, situasjonsbevissthet, etterretning og forbedring av våpensystemer.
Dronesvermere i felt
Ett av de mest konkrete eksemplene på feltdistribusjon er Valkyrie-dronesverm-systemet. Hæren mottok offisielt sitt første system fra selskapet Six Robotics i oktober 2025, utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Systemet er nå under operasjonell testing i manøverstyrker og ved Hærens våpenskole.
SjefsTeknologioffiser Jan Dyre Bjerknes i Six Robotics understreker at nærhet til brukerne er avgjørende: «Hvis du ikke er tett på operatørene som skal bruke produktet, ender du fort opp med å bygge feil ting», ifølge FFIs egne rapporter om samarbeidet. FFIs assisterende direktør Jan Erik Torp peker samtidig på et pågående teknologisk kappløp innen droneteknologi som gjør kontinuerlig utvikling med sluttbrukerinvolvering helt nødvendig.
Hvis du ikke er tett på operatørene som skal bruke produktet, ender du fort opp med å bygge feil ting
KI-støttet militær planlegging
I juni 2025 gjennomførte Forsvarets høgskole (FHS) og den svenske Försvarshögskolan en felles øvelse kalt «Comprehensive Shield 2025» ved Kjevik leir. Øvelsen testet for første gang KI-basert beslutningsstøtte i militær planlegging i en felles nordisk ramme.
Tre team angrep det samme scenariet ulikt: ett brukte tradisjonell NATO-planlegging, ett fikk KI-støtte, og ett kombinerte systemtenkning med KI-assistanse. Resultatene tydet på at KI kan forbedre beslutningskvalitet, stimulere kreativitet og redusere mental belastning – men at det også krever nye tekniske ferdigheter og en omfordeling av oppgaver i teamene.
Oberstløytnant Peter Bovet Emanuel ved den svenske Försvarshögskolan, som ledet forsøket, oppsummerte det slik: «Det er ingen magisk løsning, men i dette tilfellet viste det seg å være et kraftfullt metodisk og planleggingsverktøy når det brukes riktig», gjengitt i forskningsdokumentasjon fra øvelsen.
KI inn i HR og organisasjonsutvikling
Forsvaret har også implementert KI i mer administrative funksjoner. I samarbeid med Deloitte og KI-selskapet Ayfie er det utviklet et system som automatisk analyserer og oppsummerer resultater fra medarbeiderundersøkelser. Systemet gir ledere skreddersydde råd, sammenligner historiske resultater på avdelingsnivå og identifiserer forbedringsområder.
Jarle Moss Hildrum, direktør i Deloitte, beskriver løsningen som noe som «gir ledere helt nye muligheter til å ta innsiktsbaserte beslutninger basert på undersøkelser», ifølge informasjon om prosjektet. Prosessen er fullt automatisert fra datainnhenting til tekstlige anbefalinger.
Skandinavias første militære KI-strategi
Bakteppet for all denne aktiviteten er Norges nasjonale KI-strategi for forsvarssektoren, vedtatt i oktober 2023 – den første i sitt slag i Skandinavia. Strategien setter tre overordnede mål for sektoren og har fungert som et operativt rammeverk for de prosjektene som nå rulles ut.
Modell for offentlig sektor?
Altingets artikkel reiser spørsmålet om Forsvaret nå bør fungere som modell for resten av offentlig sektor. Poenget som løftes frem er ikke bare at Forsvaret satser på KI, men at de faktisk tar teknologien fra forskning og ut i felt – noe mange andre etater og virksomheter fortsatt sliter med.
Det er verdt å merke seg at ikke alle prosjektene er fullstendig evaluert ennå. Valkyrie-systemet er fortsatt i operasjonell testfase, og øvelsen på Kjevik var en kontrollert akademisk setting. Overføringsverdien til sivil offentlig sektor er heller ikke dokumentert på systematisk vis. Likevel representerer bredden av initiativer – fra autonome systemer til HR-verktøy – en tilnærming der brukernærhet og iterativ utvikling er gjennomgående prinsipper, og det er den tilnærmingen eksperter nå vil se spredt.