Samtalene mellom to av verdens mest ressurssterke teknologiselskaper bekrefter at kappløpet om AI-regnekraft nå strekker seg langt utover atmosfæren. Ifølge en rapport fra TechCrunch er Google og SpaceX i aktive diskusjoner om å etablere datasentre i bane rundt jorden, med rommet som fremtidens arena for kunstig intelligens-infrastruktur.

Et kostnadsregnskap ingen kan se bort fra

Det er ingen tvil om at ambisjonene er store — og det er heller ingen tvil om at regningen er formidabel. Analyseselskapet SemiAnalysis har i juni 2026 estimert at rombasert compute i dag koster 8,64 dollar per GPU-time, mot 2,37 dollar for tilsvarende kapasitet på bakken. Det gir en kostnadsfaktor på mer enn fire til ett.

$8,64
Per GPU-time i rommet
$2,37
Per GPU-time på bakken

Et hypotetisk rombasert datasenter på én gigawatt anslås å koste rundt 170 milliarder dollar, noe som er mer enn tre ganger så dyrt som et tilsvarende terrestrisk anlegg. Oppskyting og satelittkostnader utgjør alene rundt 60 prosent av totalbeløpet. En SpaceX Falcon 9-oppskyting koster i dag omtrent 2 500 dollar per kilogram nyttelast — en pris som må ned dramatisk for at prosjektet skal bli lønnsomt.

Google og SpaceX vil bygge datasentre i verdensrommet — koster 4x mer - Bilde 1

Hvorfor rommet likevel er interessant

Bak de høye tallene ligger en konkret ressurskrise på bakken. Global energiforbruk i datasentre nådde 415 terawatt-timer i 2024 og er ventet å mer enn dobles til 945 TWh innen 2030, ifølge forskningsmaterialet som ligger til grunn for denne saken. I USA står datasentre allerede for over fire prosent av total strømforbruk — og andelen kan nå ni prosent innen utgangen av tiåret.

Ett moderne AI-datasenter på 100 megawatt kan alene konsumere like mye strøm som 100 000 husstander. I tillegg krever kjøling av bakkebaserte anlegg mellom 30 og 55 prosent av total energibruk, og store anlegg kan forbruke opptil fem millioner liter vann daglig.

Neste generasjon AI-agenter kan kreve mellom 10 000 og 40 000 ganger mer regnekraft per oppgave enn dagens chatboter.

I verdensrommet forsvinner strømregningen i teorien — solpaneler i bane mottar nær kontinuerlig sollys uten atmosfærisk interferens. Men kostnaden forflyttes til avanserte solcellearrayer, store varmeavledere, strålingsbeskyttelse og hyppig maskinvareutskifting. Vakuumet gir passiv kjøling, men varme kan bare fjernes gjennom varmestråling, noe som krever svært store radiatorer.

Pålitelighet og levetid er en akilleshæl

En særlig utfordring er maskinvarens holdbarhet i verdensrommet. Stråling og ekstreme temperatursvingninger gir en estimert årlig feilrate på ni prosent, noe som betyr at én av elleve noder vil trenge utskifting hvert eneste år. Levetiden for rombasert infrastruktur er anslått til fem år, mot femten år for tilsvarende bakkebaserte anlegg.

Når kan det bli lønnsomt?

Spørsmålet er ikke om, men når kostnadsgapet lukker seg. Googles egne beregninger antyder at dersom oppskytingskostnadene faller til under 200 dollar per kilogram innen midten av 2030-tallet, kan driftskostnadene for rombaserte datasentre bli konkurransedyktige med terrestriske alternativer. Mer optimistiske anslag, gjengitt i forskningsmaterialet, peker på at kostnadsparitet kan nås allerede mellom 2028 og 2030 — særlig hvis strømnett og arealknapphet på bakken forverrer seg raskere enn ventet.

Skeptikerne holder fast ved at rombaserte løsninger fortsatt koster rundt tre ganger mer per watt, og at tidsestimatene forutsetter en teknologisk og logistisk utvikling som langt fra er garantert.

Det er uansett verdt å merke seg at samtaler mellom Google og SpaceX på dette stadiet ikke betyr at en avtale er inngått eller at konkrete prosjekter er vedtatt — det er snakk om forhandlinger og mulighetsstudier, ikke annonserte investeringer.