Smarttbriller med innebygd kunstig intelligens har blitt lansert som en diskret og fremtidsrettet teknologi. Men for Meta kan diskresjon nå bli et kostbart løfte å bryte.

Søksmål etter avsløring om gjennomgang av privat innhold

Meta er nå gjenstand for rettslig søksmål etter at en undersøkelse avslørte at underleverandører selskapet bruker, har gjennomgått videoopptak fra kunder som bruker selskapets AI-smartbriller. Ifølge TechCrunch inkluderte det gjennomgåtte materialet nakenhet, seksuelle handlinger og annet sensitivt innhold.

Advokater bak søksmålet argumenterer for at Metas egne markedsføringsmaterialer eksplisitt lovet brukerne kontroll over deling av opptak, samt at personvernet skulle ivaretas. Disse løftene skal ifølge søksmålet ikke ha blitt holdt.

Markedsføringen lovte personvern og brukerkontroll – men i realiteten ble privat innhold gjennomgått av ukjente tredjeparter.
Meta saksøkt: Ansatte så nakenhet og sex gjennom AI-briller - Bilde 1

Hva skjedde egentlig?

Kjernen i saken er at brukerne ikke var klar over at videoopptak fra brillene kunne bli sendt til og gjennomgått av menneskelige arbeidere hos underleverandører. Dette er en praksis som er kjent fra andre AI-systemer – for eksempel i forbindelse med stemmassistenter – men som sjelden kommuniseres tydelig til forbrukerne.

Metoden brukes typisk for å trene og forbedre AI-modeller, og kalles gjerne menneskelig annotasjon eller datamerking. Problemet oppstår når slik praksis ikke er tilstrekkelig opplyst om i brukervilkårene, og særlig når materialet som gjennomgås inneholder svært privat innhold.

Meta saksøkt: Ansatte så nakenhet og sex gjennom AI-briller - Bilde 2

Et bransjeproblem, ikke bare et Meta-problem

Saken mot Meta er ikke unik – den speiler en gjennomgående utfordring i smartbrille- og AI-bransjen. En sammenligning av personvernpraksis hos ulike smartbrille-produsenter viser store forskjeller i tilnærming.

Apple har med Vision Pro valgt en strategi de kaller «personvern by design», der mest mulig databehandling skjer direkte på enheten. Øyesporingsdata, håndbevegelsesinformasjon og romlig kartlegging lagres lokalt og deles ikke med Apple eller tredjepartsapper uten eksplisitt tillatelse, ifølge selskapets egne dokumenter. En indikatorlampe lyser dessuten når opptak pågår – slik at personer i nærheten varsles.

Xreal, på sin side, er mer avhengig av tilknyttede apper for databehandling, og personvernpolicyen varierer etter land – noe som gjør det vanskeligere for forbrukere å orientere seg.

Bransjens praksis med menneskelig gjennomgang av AI-treningsdata er utbredt – men sjelden kommunisert tydelig nok til vanlige forbrukere.

Hva betyr dette for forbrukerne?

For den som allerede bruker smarte briller – eller vurderer å anskaffe seg et par – er saken en påminnelse om at personvernerklæringer bør leses nøye. Det holder ikke å stole på markedsføringens løfter om «kontroll» og «personvern».

Søksmålet mot Meta er per dags dato under behandling, og det er foreløpig ikke avsagt noen dom. Det er viktig å understreke at påstandene i søksmålet ennå ikke er bevist i retten. Meta har ikke offentlig kommentert saken i detalj på tidspunktet for publisering av denne artikkelen.

Saken vil uansett sette ytterligere press på regulatorer og bransjeaktører til å klargjøre standarder for hva som er akseptabel datainnsamling og -gjennomgang i forbindelse med wearable AI-teknologi.