Verdens rikeste mann sitter nå i rettssal og anklager sine tidligere samarbeidspartnere for bedrageri. I en pågående rettssak mot OpenAI har Elon Musk erkjent at han følte seg grundig lurt – og at han selv tok feil da han trodde selskapet ville holde fast ved sin opprinnelige misjon om å utvikle kunstig intelligens til beste for menneskeheten, uten kommersielle motiver. Ifølge E24 skal Musk ha uttalt at han «var en tosk» for å ha gått med på premissene.

Fra ideell stiftelse til 500 milliarder dollar

For å forstå Musks frustrasjon er det nødvendig å se på hvordan OpenAI har endret seg siden stiftelsen.

I desember 2015 ble OpenAI etablert som en ideell forskningsorganisasjon i Delaware. Det opprinnelige oppdraget var tydelig formulert: å fremme kunstig intelligens «på den måten som mest sannsynlig gagner menneskeheten som helhet, uten å være begrenset av behovet for å generere finansiell avkastning». Blant grunnleggerne var Sam Altman og Elon Musk, og det ble lovet inntil én milliard dollar i kapital fra ulike bidragsytere. Ifølge skattemeldinger skal selskapet imidlertid kun ha mottatt 133,2 millioner dollar innen 2021.

Desember 2015
OpenAI stiftes som ideell organisasjon med mål om å utvikle AGI til beste for menneskeheten
Mars 2019
OpenAI oppretter datterselskapet OpenAI LP med begrenset profittmodell — investoravkastning opprinnelig begrenset til 100 ganger innskudd
2019
Microsoft investerer én milliard dollar i OpenAI LP
Desember 2024
OpenAI foreslår ny omstrukturering til Public Benefit Corporation (PBC)
Oktober 2025
Omstruktureringen fullføres — OpenAI verdsettes til 500 milliarder dollar
Musk i retten mot OpenAI: – Jeg ble lurt og var en tosk

Profittgrensen ble fjernet

Allerede i 2019 erkjente OpenAI at den ideelle modellen ikke ville kunne tiltrekke seg nok kapital til ambisiøs AGI-forskning. Selskapet opprettet derfor et datterselskap kalt OpenAI LP, et såkalt «capped-profit»-selskap der investorene kunne motta en begrenset avkastning – opprinnelig begrenset til 100 ganger investert beløp. Overskudd utover denne grensen skulle gå tilbake til den ideelle enheten.

Men det stoppet ikke der. I oktober 2025 ble OpenAI omgjort til et Delaware-basert Public Benefit Corporation (PBC), kjent som OpenAI Group PBC. Den opprinnelige non-profit-enheten ble omdøpt til OpenAI Foundation og sitter i dag med en eierandel på 26 prosent i det nye selskapet. Profittgrensen for investorer ble fjernet i forbindelse med omstruktureringen.

500 mrd. USD
Verdsettelse oktober 2025
26%
OpenAI Foundations eierandel i PBC
Musk i retten mot OpenAI: – Jeg ble lurt og var en tosk

Misjonsformuleringen er endret

En detalj som har fått kritikere til å reagere, er at formuleringen «trygt» ("safely") ble fjernet fra OpenAIs offisielle misjonsformulering slik den ble rapportert til amerikanske skattemyndigheter i 2024. Også referansen til at selskapet er «uten krav til finansiell avkastning» er borte. Den nåværende formuleringen lyder enkelt: «OpenAIs misjon er å sikre at kunstig generell intelligens gagner hele menneskeheten».

Musk hevder omstruktureringene og fjerningen av sikkerhetsspråket er bevis på at OpenAI har forlatt sitt opprinnelige ideelle formål til fordel for profitt.

Det er nettopp denne dreiningen Musk bruker som fundament i sin rettssak. Han anfører at han aldri ville ha bidratt til å stifte selskapet – eller donert penger til det – dersom han hadde visst at det ville ende opp som et kommersielt foretak styrt av profittmotiver.

OpenAI avviser anklagene

OpenAI på sin side hevder at omstruktureringen var nødvendig og ikke representerer noe brudd med den opprinnelige misjonen. Selskapet argumenterer for at PBC-modellen faktisk styrker ansvarligheten, ettersom en Public Benefit Corporation etter loven er forpliktet til å balansere profittmål mot selskapets uttalte samfunnsoppdrag og hensynet til alle interessenter – inkludert ansatte, kunder og lokalsamfunn.

Microsoft eier i dag rundt 27 prosent av OpenAI Group PBC, mens nåværende og tidligere ansatte samt øvrige investorer til sammen kontrollerer de resterende 47 prosentene.

OpenAI Foundation har myndighet til å utpeke – og når som helst erstatte – alle medlemmer av styret i det nye PBC-selskapet.

Søksmålet belyser en bredere debatt

Rettssaken mellom Musk og OpenAI er mer enn en personlig konflikt mellom to teknologiprofiler. Den aktualiserer et grunnleggende spørsmål som preger hele AI-industrien: kan selskaper med kommersielle interessenter reelt sett forplikte seg til å utvikle kunstig intelligens på en måte som prioriterer allmennhetens beste fremfor aksjonærenes avkastning?

Uavhengig av sakens utfall er det klart at OpenAIs transformasjon fra ideell stiftelse til et selskap verdsatt til over 4.000 milliarder norske kroner representerer en av de mest dramatiske institusjonelle metamorfosene i teknologihistorien – og at Elon Musk ikke hadde tenkt å sitte stille og se på.