En fersk undersøkelse utført av det amerikanske teknologiselskapet GoTo tegner et urovekkende bilde av hva som skjer med arbeidstageres kognitive evner når KI-verktøy brukes i utstrakt grad. Funnene, omtalt av Digi.no, tyder på at særlig unge arbeidstakere er i faresonen.
«Kognitiv avlasting» — når hjernen slutter å jobbe
Kjernen i problematikken er et fenomen forskere kaller kognitiv avlasting. Når arbeidstakere konsekvent overlater hukommelsesoppgaver, analyse og problemløsning til KI-systemer, kan hjernen gradvis miste treningen på å utføre disse oppgavene selvstendig. En sammenligning som brukes i forskningsmiljøene er illustrerende: det er som å la en robot ta alle treningsøktene dine på gymmen — kroppen svekkes, ikke styrkes.
Det er som å la en robot ta alle treningsøktene dine på gymmen — kroppen svekkes, ikke styrkes.
Ifølge kildematerialet som ligger til grunn for GoTo-studien, viser forskning at elever og arbeidere som bruker KI til å løse oppgaver, riktignok presterer bedre på selve oppgaven der og da — men oppnår langt svakere resultater på etterfølgende tester der KI-støtten er fjernet. Ferdighetene fester seg rett og slett ikke.

Unge hardest rammet
Gruppen mellom 17 og 25 år peker seg ut som særlig utsatt. De bruker KI-verktøy hyppigere enn eldre kolleger, og de skårer samtidig lavere når kritisk tenkning måles uavhengig av KI-assistanse. Forskerne bak studien peker på at høyere utdanningsnivå ser ut til å fungere som en delvis buffer mot disse effektene — noe som kan tyde på at evnen til å bruke KI strategisk, snarere enn ukritisk, spiller en avgjørende rolle.
MIT-studie peker på redusert hjerneaktivitet
GoTo-undersøkelsen støttes av funn fra andre forskningsmiljøer. Et studie fra MIT Media Lab — som det er viktig å merke seg ennå ikke er fagfellevurdert og baserer seg på et begrenset utvalg — indikerte at deltakere som var sterkt avhengige av KI under skriveoppgaver, viste lavere nivåer av hjerneaktivitet og svakere nevral tilkobling. Særlig gjaldt dette i regioner knyttet til hukommelse, kreativitet og eksekutive funksjoner.
Det er viktig å understreke at forskningen på feltet fortsatt er i utvikling. Kildematerialet viser at sammenhengen mellom KI-bruk og kognisjon er kompleks og ikke lineær. Veldefinerte KI-tutorsystemer med aktiv veiledning og tilpasset støtte har for eksempel vist seg å gi bedre læringsutbytte enn tradisjonell undervisning — noe som tyder på at design og implementering er avgjørende faktorer.
Ikke KI, men måten det brukes på
Forskere og psykologer som er sitert i kildematerialet, understreker at løsningen ikke er å avvise KI som arbeidsverktøy, men å bruke det bevisst og strategisk. Tankeløs delegering av kognitive oppgaver til algoritmer er problemet — ikke teknologien i seg selv.
For arbeidsgivere og organisasjoner reiser funnene spørsmål om opplæring og retningslinjer for KI-bruk, særlig overfor nyansatte og unge medarbeidere som er i en fase der faglige ferdigheter fortsatt formes.
GoTo er et teknologiselskap som tilbyr KI-integrerte forretningsverktøy som GoTo Connect og GoTo Contact Center, og har dermed en klar kommersiell interesse i temaet. Det er grunn til å lese selskapets egne undersøkelser med et kritisk blikk — selv om funnene sammenfaller med uavhengig forskning på feltet.
