APREX · EST. 2026
President Donald Trump undertegnet tirsdag en ny executive order om kunstig intelligens — dette etter at han for knappe to uker siden avviklet en tidligere ordre på feltet. Den nye ordren legger ifølge MIT Technology Review vekt på å fremme AI-utvikling og fjerne det som beskrives som unødige regulatoriske barrierer for privat sektor.
Fem nøkkelpunkter i den nye ordren
Selv om den fullstendige ordreteksten er kompleks, peker MIT Technology Review på fem sentrale elementer som definerer retningen i Trumps nye AI-politikk:
1. Innovasjon foran regulering. Ordren signaliserer klart at administrasjonen prioriterer fart og konkurranseevne fremfor strenge føderale kontrollmekanismer.
2. Nasjonal AI-infrastruktur. Det legges opp til satsing på den underliggende infrastrukturen som trengs for å skalere opp AI i stor skala, inkludert energi og datakapasitet.
3. Åpen kildekode støttes. Administrasjonen signaliserer støtte til åpne AI-modeller som et verktøy for å opprettholde amerikansk teknologiledelse.
4. Internasjonal AI-diplomati. USA skal aktivt forme globale normer for AI-styring, dels for å holde Kina og andre rivaler på avstand i internasjonale fora.
5. Opplæring av arbeidsstyrken. Ordren inkluderer tiltak for å styrke kompetansen til amerikanske arbeidstakere som påvirkes av AI-utviklingen.
En geopolitisk kappløp i bakgrunnen
Trumps AI-ordre må leses i lys av den intense rivaliseringen mellom verdens stormakter. Ifølge tilgjengelig forskningsdata investerte USA 109,1 milliarder dollar i privat AI i 2024 — mer enn ti ganger Kinas 9,3 milliarder dollar i privat kapital samme år. Likevel er bildet langt mer nyansert enn disse tallene alene antyder.
Kina satser tungt på patenter og forskning. Per april 2025 hadde landet registrert 1,57 millioner AI-patenter — nær 39 prosent av all AI-patentering globalt. I antall vitenskapelige AI-publikasjoner i 2024 matchet Kina den samlede produksjonen fra USA, Storbritannia og EU til sammen, ifølge samme forskningsgrunnlag.
Amerikanske eksportkontroller skal etter sigende ha gjort kinesisk AI «slankere, mer effektiv og på noen måter mer formidabel» enn før
Et sentralt eksempel er DeepSeek-modellen, som demonstrerte at algoritmisk innovasjon kan kompensere for begrenset tilgang til avanserte databrikker — en direkte konsekvens av de amerikanske eksportkontrollene.
EU sakker etter
Der USA og Kina investerer massivt, sliter EU med å hevde seg på de skarpeste AI-indikatorene. Kun tre ledende AI-modeller ble utviklet i Europa i 2024, mot 40 i USA og 15 i Kina. Privat kapital til europeiske AI-selskaper nådde 14,9 milliarder dollar i fjor — betydelig, men langt under det amerikanske nivået.
EU-kommisjonens ambisjon er å mobilisere opptil 200 milliarder euro gjennom InvestAI-initiativet, men veien dit er lang. Bare 60 prosent av europeere hadde grunnleggende digitale ferdigheter per 2025, og to tredeler av befolkningen frykter at AI vil ødelegge flere jobber enn det skaper.
Hva betyr dette fremover?
Trumps beslutning om å skrote den forrige AI-ordren og raskt erstatte den med en ny, viser at AI-politikk er i rask bevegelse i Washington. Kritikere vil peke på at hyppige politikkskifter skaper usikkerhet for næringsliv og internasjonale partnere. Tilhengerne vil argumentere for at den nye ordren gir tech-sektoren frihet til å konkurrere uhindret.
Det som er tydelig, er at AI nå er et kjerneområde i geopolitikken — og at administrasjonens valg de neste månedene vil ha konsekvenser langt utover amerikanske grenser.
Kilder: MIT Technology Review (03.06.2026), AI-strategianalyse fra forskningsgrunnlag om USA, Kina og EU