APREX · EST. 2026
En potensiell statlig eierandel i verdens mest omtalte AI-selskap er ikke lenger bare spekulasjon. Ifølge Financial Times, gjengitt av Digi.no, skal OpenAI aktivt ha diskutert å tilby den amerikanske føderale regjeringen 5 prosent av selskapet — et selskap som per i dag er verdsatt til 852 milliarder dollar.
Historisk kursskifte i amerikansk industripolitikk
Dette er ikke første gang den sittende Trump-administrasjonen tar direkte eierposisjoner i private selskaper. Ifølge forskningsdata gjengitt av Digi.no har den amerikanske staten siden januar 2025 investert totalt 26,7 milliarder dollar fordelt på tretti separate avtaler med direkte eierskap.
Blant de mest kjente eksemplene er en investering på 8,9 milliarder dollar i halvlederselskapet Intel i august 2025, som ga staten en eierandel på 9,9 prosent. I juli 2025 kjøpte Forsvarsdepartementet seg inn i det sjeldne-mineraler-selskapet MP Materials for 400 millioner dollar, tilsvarende en andel på 15 prosent.
En tidligere rådgiver i Det hvite hus, Peter E. Harrell, har omtalt Intel-avtalen som et markant brudd med tiår lang amerikansk politikk, der staten tradisjonelt har foretrukket tilskudd og skattelettelser fremfor direkte eierskap.
Hva driver forslaget?
Bakgrunnen for at OpenAI skal ha fremmet dette forslaget er sammensatt. Ifølge forskningsmaterialet er motivene knyttet til nasjonal sikkerhet, kontroll med avanserte AI-modeller, et ønske om at amerikanere skal få del i de økonomiske gevinstene fra AI-sektoren, og hensynet til å opprettholde teknologisk dominans overfor Kina.
Konseptet ble opprinnelig lansert av OpenAI-sjef Sam Altman i 2025. Et sentralt element er ideen om et offentlig formuefond eller en form for «digital utbytte» til innbyggerne.
Ideen er at vanlige amerikanere skal få ta del i verdiskapingen fra AI — ikke bare teknologiselskapene og investorene.
Usikkerhet rundt andre AI-giganter
Det spekuleres om andre store AI-aktører kan følge etter. Forskningsmaterialet nevner at det har vært diskusjoner knyttet til selskaper som Anthropic, Google og Meta, men det er foreløpig uklart om disse er villige til å gå med på liknende ordninger.
Det er også verdt å merke seg at disse direkteinvesteringene skiller seg fundamentalt fra investeringer gjort av CIA-tilknyttede In-Q-Tel. In-Q-Tel er et uavhengig, ideelt venturefond opprettet av etterretningsbyrået i 1999, men representerer ikke statlig eierskap i klassisk forstand.
Politisk debatt om statlig AI-eierskap
Tilnærmingen er ikke uten politisk motstand. Senator Bernie Sanders har fremmet et langt mer radikalt forslag: en éngangsavgift på 50 prosent av aksjene i de største AI-selskapene, betalt i aksjer, som deretter skal forvaltes av et statlig formuefond.
Den pågående debatten viser at spørsmålet om hvem som skal eie og regulere de mest innflytelsesrike AI-systemene i verden, er i ferd med å bli et sentralt politisk stridstema i USA — med potensielle ringvirkninger langt utenfor landets grenser.