OpenAI-sjef Sam Altman skal ha presentert en uvanlig idé for president Donald Trump allerede tidlig i 2025: at den amerikanske staten bør motta en femprosentandel av selskapet vederlagsfritt, som et ledd i å dele de økonomiske gevinstene fra kunstig intelligens med offentligheten. Det melder Financial Times, med henvisning til to kilder med kjennskap til samtalene.

En eierandel verdsatt til over 400 milliarder kroner

Basert på OpenAIs siste verdsettelse fra marsrunden i 2026 – på 852 milliarder dollar – tilsvarer en fem prosent andel om lag 42,6 milliarder dollar. Dette gjør det til et av de mest verdifulle potensielle statlige eierskap i et enkelt teknologiselskap i amerikansk historie.

Ifølge Research-dokumentasjon hentet inn av 24AI er tankegangen at flere ledende amerikanske AI-selskaper, deriblant Anthropic, Google og Meta, ville bidra med tilsvarende andeler. Disse ville samles i et slags statlig investeringsfond – omtalt som en «sovereign wealth fund» etter modell av Alaskas permanente fond.

$852 mrd
OpenAIs verdsettelse (mars 2026)
$42,6 mrd
Anslått verdi av 5%-andelen

Altman argumenterer ifølge FT for at dette er den mest effektive måten å la allmennheten ta del i AI-boomen på, og at det vil bidra til å dempe den politiske motstanden mot sektoren og forbedre forholdet til Trump-administrasjonen.

OpenAI vil gi Trump-regjeringen 5% av selskapet – verdt 430 milliarder - Bilde 1

Regulatoren blir investor – en klar interessekonflikt

Kritikerne er ikke overbevist. Nat Purser, en senior politisk rådgiver for AI-politikk i organisasjonen Public Knowledge, advarer mot at staten havner i en situasjon der egne finansielle interesser kan svekke viljen til å håndheve sikkerhetsregler.

Offentligheten bør ikke ønske seg en situasjon der regjeringen blir mindre villig til å innføre eller håndheve sikkerhetsregler fordi det kan redusere verdien av egne investeringer

Selv om OpenAI skal ha foreslått at statens eierandel skal være passiv – uten styreplass eller stemmerett – påpeker ekspertene at regjeringen likevel vil kunne utøve betydelig innflytelse gjennom kontrakter, anskaffelsesprosesser og nasjonale sikkerhetsdirektiver. Det oppstår dermed en strukturell fare for at staten favoriserer selskaper den eier andeler i, på bekostning av mindre aktører i markedet.

Juridiske og strukturelle uklarheter

Den juridiske mekanismen for å gjennomføre en slik aksjedonasjon er foreløpig uklar. Ifølge kildematerialet 24AI har gjennomgått, vil opprettelsen av et statlig AI-investeringsfond trolig kreve en egen lov vedtatt i Kongressen.

USA har ett relevant, men begrenset, presedenstilfelle: I 2025 mottok staten en ti prosent andel i Intel verdt 8,9 milliarder dollar. Den transaksjonen innebar imidlertid en direkte pengeutbetaling fra staten – ikke en gratis overføring som vil fortynne eksisterende aksjonærers eierandeler, slik OpenAI legger opp til.

Sanders vil heller ta pengene med skatt

Forslaget fra OpenAI er ikke det eneste som sirkulerer i Washington. Senator Bernie Sanders har fremmet det han kaller «American AI Sovereign Wealth Fund Act», som innebærer en engangsbeskatning på 50 prosent av aksjeverdien til AI-selskaper med over 200 millioner dollar i AI-inntekter. Aksjene ville plasseres i et statlig fond som gir vanlige amerikanere stemmeandeler og potensielle årlige utbetalinger – samt statlig representasjon i selskapenes styrer. Dette er vesentlig mer inngripende enn OpenAIs passive alternativ.

Diskusjonen om statlig eierskap i AI speiler en bredere debatt: Hvem skal egentlig eie fremtidens mest verdifulle teknologi?

Tidlig fase – usikkert utfall

Samtalene beskrives som å være på et tidlig stadium, og det er foreløpig uklart hvilken konkret form et eventuelt statlig eierskap vil ta. Internasjonale observatører har også pekt på at et tett statlig eierforhold til ledende AI-selskaper kan reise spørsmål blant allierte om uavhengigheten til amerikansk AI-utvikling – en problematikk som tidligere har vært reist i forbindelse med kinesiske teknologiselskaper.

OpenAI og Det hvite hus har foreløpig ikke kommentert saken offentlig, ifølge The Verge.