Et av Norges mest omtalte infrastrukturprosjekter innen kunstig intelligens reiser nå et grunnleggende spørsmål om statlig ansvarlighet: Hvem bestemte at norske skattebetalere skal ta del i risikoen for et milliardprosjekt drevet av en av landets mest kontroversielle næringslivsprofiler?

2,2 milliarder fra Eksfin

Eksport Finance Norway (Eksfin), det statseide selskapet som skal fremme norsk eksport, har ifølge Digi.no forpliktet seg til å bidra med rundt 2,2 milliarder kroner i finansiering til Nscale-datasenteret under bygging i Narvik. Prosjektet beskrives som den største enkeltinvesteringen i KI-infrastruktur i Norge noensinne.

Den totale finansieringspakken er på om lag 7,3 milliarder kroner og inkluderer private banker som ABN AMRO, DNB, Nordea og SEB. I tillegg har Nscale sikret ytterligere rundt 7 milliarder kroner i gjeldsfinansiering med opsjon på å utvide med tilsvarende beløp for å finansiere en 115 MW-utvidelse av anlegget.

2,2 mrd kr
Eksfins låneforpliktelse
500 MW
Planlagt kapasitet i Narvik
Staten låner ut 2,2 milliarder til Røkkes KI-datasenter – ingen vil forklare hvorfor - Bilde 1

Eksport-argumentet

Eksfins mandat krever at prosjekter den finansierer må ha en eksportandel på godt over 50 prosent. Begrunnelsen for at Nscale-prosjektet kvalifiserer, er at selskapets datasenterkapasitet selges som tjenester primært til utenlandske kunder – og dermed regnes som tjenesteeksport.

Nscale har offentlig bekreftet avtaler med Microsoft og OpenAI for Narvik-campus. Selskapet er grunnlagt og ledet av Josh Payne, men Aker-systemet – kontrollert av Kjell Inge Røkke – er tungt inne på eiersiden.

Narvik har alt KI-infrastruktur i stor skala krever: rikelig med fornybar vannkraft, naturlig kjøling og suveren finansiering gjennom Eksfin — Josh Payne, CEO i Nscale

Samtidig er det nettopp denne konstruksjonen som vekker spørsmål: Er det tilstrekkelig at et prosjekt selger tjenester til utenlandske tech-giganter for at norsk statskapital skal ta del i finansieringen? Og hvem har ansvar for å forklare det offentlig?

Anlegget i Narvik: Hva bygges?

Ifølge tilgjengelig informasjon planlegges Narvik-anlegget som et datasenter på 500 MW, med kapasitet til å huse inntil 250 000 Nvidia GPU-er – i første omgang 100 000. Anlegget skal drives av 100 prosent fornybar vannkraft og er designet med flytende kjøling som skal redusere vannforbruket med opptil 90 prosent. Overskuddsvarme er planlagt utnyttet av nærliggende lavutslippsvirksomheter i regionen.

Pax Silica og geopolitikken

I mai 2026 ble Norge offisielt en del av den amerikanskladete «Pax Silica»-alliansen, et initiativ som skal sikre KI-forsyningskjeder blant allierte nasjoner og redusere avhengighet av ikke-allierte land som Kina. Nærings- og handelsminister Cecilie Myrseth uttalte i den forbindelsen at initiativet «kan gi norske selskaper bedre tilgang til avanserte teknologiske verdikjeder».

Medlemskap i alliansen gir norske datasenter, forskningsinstitusjoner og selskaper prioritert tilgang til avanserte KI-brikker som Nvidias H100-, H200- og B200-serier – uten de forsinkelsene og komplianseutfordringene ikke-allierte kjøpere møter.

Denne geopolitiske dimensjonen brukes også som en del av begrunnelsen for statlig engasjement: Norsk kontroll over KI-infrastruktur beskrives som et element i nasjonal «suveren KI»-strategi.

Norge er inne i en geopolitisk omstilling der KI-infrastruktur behandles som strategisk nasjonalt aktiva – men åpenheten rundt beslutningene henger ikke med.

Spørsmålene som ikke får svar

Det er likevel transparensen som er kjernen i kritikken slik den løftes av Digi.no. At Eksfin finansierer eksportrettet norsk næringsliv er ikke uvanlig. At en av Norges mest omstridte investorer – Kjell Inge Røkke, som blant annet har hatt selskapskonstruksjoner i Sveits og vært gjenstand for gjentatt norsk mediedekning – er tungt inne i et prosjekt som mottar statlig eksportfinansiering i milliardklassen, bør naturligvis tåle grundig offentlig granskning.

Ifølge Digi.no opplever journalister og andre at det er tilnærmet umulig å få konkrete svar fra relevante myndigheter og aktører om begrunnelsene bak beslutningen. Det er i seg selv en sak verdt å følge.

Norge er i ferd med å posisjonere seg som en europeisk knutepunkt for KI-infrastruktur – med legitime naturlige fortrinn som vannkraft, kaldt klima og eksisterende kabelinfrastruktur. Men når milliarder av statlige midler er involvert, er åpenhet om prosess og begrunnelse ikke et pluss – det er et krav.