Senator Elizabeth Warren – arkitekten bak det amerikanske konsumentfinansbyråetCFPB etter kollapsen i 2008 – tok onsdag til orde for at AI-industriens eksplosive vekst bærer faretruende likheter med oppbyggingen av den forrige store finanskrisen. Under et arrangement i regi av Vanderbilt Policy Accelerator i Washington D.C. sa Warren at hun kjenner igjen mønsteret, ifølge The Verge.
«Jeg kjenner igjen en boble»
Warren har personlig erfaring med hva som skjer når spekulative investeringer møter virkeligheten. Hun trakk frem det hun beskrev som påfallende likhetstrekk mellom AI-selskapenes nåværende låne- og forbruksmønstre og praksisene som forut for 2008-kollapsen. Selv om hun anerkjenner at teknologien har et enormt potensial, er det finansieringsstrukturen som bekymrer henne.
«Jeg kjenner igjen en boble når jeg ser en» — Senator Elizabeth Warren
Det er ikke mangel på selskap i den bekymringen. Både sentralbanker, hedgefond-legender og akademikere har den siste tiden advart om det samme.
Ekstreme verdsettelser uten tilsvarende inntjening
Tallene bak bekymringene er konkrete. Ifølge analysedata verdsettes de fleste AI-startups til mellom 10 og 50 ganger sine inntekter, med gjennomsnitt rundt 47 ganger – til sammenligning handles tradisjonelle programvareselskaper typisk til 7 ganger inntektene.
OpenAI ble verdsatt til 14 milliarder dollar i 2021. I 2025 hadde det tallet vokst til 340 milliarder – til tross for at selskapet selv anslår kumulative tap på 44 milliarder dollar mellom 2023 og 2028, og ikke forventer lønnsomhet før 2029. Konkurrenten Anthropic ble priset til 380 milliarder dollar i februar 2026, ifølge tilgjengelige markedsdata.
NVIDIA, som leverer mye av infrastrukturen AI-industrien er avhengig av, nådde en markedsverdi på om lag 4,3 billioner dollar i februar 2026 og handlet til en P/E-ratio rundt 47 ganger – fire ganger det historiske snittet for S&P 500-indeksen.
Eksperter: «Ligner dot-com-boblen»
Warren er langt fra alene. Ray Dalio ved Bridgewater Associates uttalte tidlig i 2025 at dagens AI-investering minner «svært mye» om dot-com-perioden. Jamie Dimon i JPMorgan mener noe av kapitalen vil vise seg bortkastet og sier det er økt sannsynlighet for et merkbart børsfall de neste to årene. Bank of Englands Financial Policy Committee karakteriserte i oktober 2025 AI-teknologiaksjer som «strukket» på tvers av flere nøkkeltall og advarte om mulig brå korreksjon.
En studie fra Massachusetts Institute of Technology fant at ni av ti organisasjoner som satser på generativ AI foreløpig ikke kan vise til noen målbar avkastning på investeringen – et funn som stiller spørsmål ved om den enorme kapitalinnsatsen er forankret i reell verdiskaping.
Likhetene med dot-com-boblen
Flere observatører peker på strukturelle paralleller til internett-boblen rundt årtusenskiftet: intens teknologioptimisme, spekulativ kapitalflyt og verdsettelser løsrevet fra faktiske inntekter. Fenomenet «buzzword-inflasjon» gjentar seg – der «AI-drevet» i dag fyller samme funksjon som «.com» gjorde på 1990-tallet for å tiltrekke investorer.
Viktige forskjeller fra 1990-tallets boble
Bildet er ikke entydig. Analytikere påpeker at dagens AI-selskaper, til forskjell fra mange dot-com-selskaper, faktisk har reelle produkter, betalende kunder og betydelig infrastruktur i ryggen. NVIDIA selger maskinvare til konkret bruk, og store språkmodeller brukes allerede bredt i næringslivet. Spørsmålet er ikke om teknologien er reell – det er om prisingen reflekterer fremtidig inntjening på en troverdig måte.
Marina Davidova i venturekapitalfirmaet DVC oppsummerte dilemmaet slik: AI produserer noen av historiens raskest voksende selskaper, men det har aldri vært vanskeligere å skille reell vekst fra oppblåste tall, ifølge tilgjengelig markedsanalyse.
Hva som er i spill
Warrens advarsel handler ikke primært om aksjonærtap. Det hun frykter er det systemiske: at massiv gjeldsfinansiering og overdreven eksponering i finanssektoren mot AI-aktiva kan skape ringvirkninger som rammer ordinære forbrukere og hele økonomien – slik subprime-lån gjorde i 2008. Om hun har rett, gjenstår å se. Men stemmekoret av advarsler fra sentralbanker, hedgefond og akademia antyder at spørsmålet er verdt å ta på alvor.